Undertegnede har stor forståelse for det traume som preger norsk offentlighet i kjølvannet av Anders Behring Breiviks makabre udåder i Oslo og på Utøya 22.7. Jeg har adskillig mindre forståelse for de former for «heksejakt» og «jakt på syndebukker» som nå preger store deler av debatten i hovedstrømmen av norske medier.

Særdeles oppsiktsvekkende er Erna Solbergs seneste utspill der hun sammenligner «muslimhets» med jødehets på 1930-tallet og øyeblikkelig støttes av diverse medievitere, med historieprofessor Knut Kjeldstadli i fremste rekke. Denne «vinklingen» er etter min mening dobbelt farlig, fordi den baseres på en halvsannhet. (Halvsannheter er ofte farligere enn direkte løgner!)

Europas jøder på 1930-tallet hadde intet hjemland de kunne vende tilbake til. Muslimer i Europa i dag har adskillige nasjoner som de eventuelt kan vende tilbake til, om situasjonen (Gud forby!) måtte nærme seg de uholdbare tilstander som jøder ble utsatt for på 1930-tallet. Og her bør man huske på at det dreide seg om en dobbel forbrytelse mot et folk! La meg kalle det «den primære» og «den sekundære» forbrytelsen. Den «primaære» stod Nazi-Tyskland for, med dødsleire og systematisk utrydding av jødene, den «sekundære» ble begått av alle de nasjoner som nektet jødiske flyktninger adgang! ( Norge- som ved hjelp av egne offentlige tjenstemenn sendte hundrevis av jøder til tyske konsentrasjonsleire – bør gå særdeles stille i dørene i denne sammenhengen!)

Den halve sannheten i Solbergs utspill består av det sørgelige faktum at muslimer generelt i dagens Europa dessverre tidvis stigmatiseres p.g.a. ekstremistiske islamistiske gruppers terror- handlinger. Dette mener også undertegnede er en absolutt uting, og alle rett-tenkende mennesker må gjøre sitt til for at slike former for stigmatiseringer opphører! Vi må bekjempe alle tendenser til fremmedfykt i oss selv, samtidig være realistisk nok til å kalle terrorhandlinger med sitt rette navn uansett fra hvilken side de måtte komme. Det ville også hjelpe på situasjonen om flere fredelig sinnete muslimer ville stå fram i offentlighet og ta grundig avstand fra ekstrem-islamistisk terror, men her bør man besinne seg på dette at muslimer muligens er tilbakeholdne p.g.a. redsel for represalier fra slike ekstremist-grupper ?

Med ovenstaaende i mente, er det likevel fullstendig uholdbart å sammenligne jødenes situasjon på 1930-tallet, med muslimers situasjon i dagens Europa. Så må man naturligvis spørre seg: Kan slike barbariske tilstander, som Nazi-Tyskland forårsaket i Europa, gjenta seg i vår tid, eller i fremtiden? Mitt enkle svar er et betinget ja. Og i så fall betinget av at vi nok en gang i Europa skulle miste av syne den realismen som ligger i erkjennelsen av at all gudløs «sivilisasjon» kun er et temmelig tynt ferniss over det menneskelige barbariet som har dominert mesteparten av menneskehetens historie! «Den som ikke kjenner sin historie, er dömt til aa gjenta den.»

Köln, 05.08. 2011,
Arvid Genius