Sakset/Fra hofta

Undertegnede var 15 år i 1957, da jeg for förste gang fikk vite hva mitt fedreland (Tyskland) under nazi-tiden hadde begått av elendigheter i Europa, og i verden forøvrig. Sjokkbølgene etter denne makabre «åpenbaring» har egentlig aldri lagt seg. Store deler av mitt liv har gått med til å prøve å forstå de historiske linjer og sammenhenger, og jeg kan uten blygsel si at jeg har lest «tonnevis» av historisk litteratur, fortrinnsvis på tysk og engelsk. I noen år som ansatt på Goethe-Instituts avdeling i Bergen på 1960-tallet, fikk jeg tilgang på mye historisk dokumentasjons-materiale både om Weimar- republikkens tid, og om nazitiden. Det ble mange grøss, men i likhet med hva Eli Wiesel har uttalt, så trodde også jeg at antisemittismen etter Auschwitz ikke ville ha mulighet til å oppstå igjen. Som Wiesel sa for mange år siden: «Hvis vi ikke har lært av Auschwitz, hva kan vi lære av da – – – ?!»

Dessverre gikk det ikke mer enn knappe 30 år etter historiens største folkemord, før antisemittismen blusset opp igjen i Europa. Denne gangen rettet den seg, og har i stigende grad fortsatt å rette seg, mot jødefolkets nasjon Israel som – støttet av «det stygge kapitalistiske USA» – ble en torn i kjødet for de venstre-intellektuelle som mer og mer kom til å dominere definisjonsmakten i europeisk politikk, akademia og i mediene. Den farsen vi nå opplever i FN, et forum som i utgangspunktet skulle være viet kamp for menneskerettigheter og fredsbevaring, er et skammelig nederlag for presis de idealer FN opprinnelig var bygget på. Over 60% av de stater som er representert i dette internasjonale forum, består av mer eller mindre repressive regimer for hvem de menneskerettighetserklæringer de selv har undertegnet, ikke er verdt papiret de er skrevet på! Og i dette forum er det et eneste land som er blitt vår tids prügelknabe : Israel, det eneste demokrati i Midtösten! Allerede dette faktum burde få det til å ringe i adskillige alarmklokker hos mange voksne, tenkende mennesker her i de vestlige demokratier. Det finnes tross alt adskillig verre og blodigere konflikter her på jorden, enn konflikten mellom israelere og palestinere, men det er kun denne spesifikke konflikten som danner selve «tenoren» i FN`s hovedforsamling! Hvis ikke det hadde vært så dypt tragisk, så kunne dette dannet grunnlag for adskillige komiske parodier over dette utrolige fenomenet som kalles «det internasjonale samfunn» – en såpeboble av et fata- morgana som rett og slett ikke eksisterer noe annet sted enn i hodene på utopistiske maktpolitikere.

Denne farsen vi nå opplever i FN, med Durban III konferansen «mot rasisme» som er en eneste tirade av antisemittistisk hets mot den lille jødiske nasjon, samt den gjennomkorrupte palestinske
ledelsens søknad om opprettelsen av en «palestinsk stat» på områder som det overhodet ikke har vaert forhandlet ferdig om av de angjeldende parter, bekrefter nok en gang for meg at FN er blitt en parodi på hva det egentlig var ment å være. Det burde være på tide å revurdere hele dette opplegget, og muligens – slik den forhenværende spanske statsminister Josè Aznar Lopez nylig har foreslått – opprette et alternativt internasjonalt forum som kun gir adgang til medlemskap for demokratiske land som virkelig overholder og etterlever menneskerettighetserklæringene som deres representanter skriver under på. FN i sin naaværede form er blitt en større illusjon enn selv «Disneyland.»

Köln, Tyskland, 24.09.2011,
Arvid Genius

Les også

-
-
-
-
-