Israels ambassadør i USA, Ronald Dermer holdt 25. januar en tale ved et arrangement i regi av Israel Bonds i Florida. Det anbefales å lese talen i sin helhet, men her følger et lite oversatt utdrag.

XXX DERMER-HDB501.JPG  FEA VA

Antisemittismen er igjen blitt vanlig i Europa, like vanlig som franske croissanter. Og det er ikke bare Europas militante muslimer med groteske sanger om gassing av jøder som sprer denne gamle giften. Antisemittismen inkluderer også mange europeiske intellektuelle – men de skjuler det gamle jødehatet bak et nytt hat; hatet mot den jødiske staten.

Når nobelprisvinnere sammenligner Gaza med Auschwitz, når Midtøstens eneste demokrati er singlet ut til boikott, og når europeiske regjeringer ivrer etter å omfavne en palestinsk regjering som er støttet av en morderisk terrororganisasjon, er det ikke legitim kritikk av Israel. Det er antisemittisme.

Når 60 prosent av Menneskerettighetsrådets resolusjoner er rettet mot Israel, mens hundretusener blir slaktet i Syria, homofile henges i Teherans heisekraner, og skarer av journalister råtner i tyrkiske fengsler, er det ikke legitim kritikk av Israel. Det er antisemittisme.

For få uker siden møttes undertegnerne av Genevekonvensjonen for tredje gang i historien for å fordømme ett land – og gjett hva, alle tre gangene de møttes var det for å fordømme Israel. De møttes ikke for å fordømme Røde Khmer for drapene på to millioner kambodjanere. De møttes ikke for å fordømme folkemordet i Rwanda eller i Darfur. De møttes ikke for å fordømme den store konsentrasjonsleiren som heter Nord-Korea.

De møttes for å fordømme Israel, det mest plagede demokrati på jorden – hvor det er talefrihet, religionsfrihet, uavhengige domstoler, genuine valg og hvor kvinners, homofiles og minoriteters rettigheter er beskyttet.

Og enda en sak: Når Den internasjonale straffedomstolen – en domstol som ble etablert etter Holocaust for å være en permanent Nürnberg som skulle sikre at massemordere ble stilt for retten – når denne domstolen forfølger Israel fordi landet forsvarer seg mot en terrororganisasjon som skyter tusenvis av raketter mot Israels byer og denne terrororganisasjonen bruker sitt eget folk som levende skjold, så er det ikke legitim kritikk av Israel. Det er antisemittisme.

Så hva er det når Netanyahu fremstilles som en fiende av freden (men ikke Abbas og ikke Hamas)? Hva er det når valgresultatet i Israel illustreres med korsfestelse av en fredsdue (men ikke andre nasjoners valg)? Og hva er det når ansvaret for det kjølige forholdet mellom Netanyahu og Obama ensidig legges på Netanyahu? Så hva er det når jødenes eneste stat måles etter helt andre standarder enn alle andre stater på hele kloden?