Jens Stoltenberg har vist et alvor under og etter 22/7 som har imponert mange. Nå sender han også politiske signaler som viser at han forstår noe om demokrati og motsetninger og betydningen av åpen kritikk.

Mange har benyttet uttrykket «mer demokrati» og «ytringsfrihet», men innhold har manglet. Hva legger man i ordene? For understrekingen av ytringsfrihet har løpt parallelt med stempling av en diffus «høyreside» og oppmerksomhet rundt et «klima» skapt av noen få bloggere.

Hvor skal grensen gå, hva gjør man med folk som mener noe man ikke liker?

Stoltenberg sa i Politisk kvarter fredag, én uke etter hendelsen som forandret Norge, at det er viktig å bevare rommet for ulike meninger, også de «vi» eller «man» ikke liker. Det var tydelig at han mente det.

Den andre gjesten i studio, Gunnar Stålsett, sa i utgangspunktet det samme – ytringsfrihet – men legger åpenbart noe helt annet i ordene. Stålsett snakket om «en mørk strøm i undergrunnen». Det var hans navn for blogosfæren, og han ville bekjempe den. Akkurat hvordan er han ikke tydelig på, men her var signalet «mindre rom» og høyere terskel.

I samme retning uttalte Audun Lysbakken seg senere i morgensendingen. Han ville også gripe inn mot disse som skaper et «klima». Stålsett og Lysbakken er ulne på hvordan, men hvis politikere og medier skulle velge deres kurs, vil det kunne skape et klima som vil være usunt for demokratiet.

Det ser ut til at Stoltenberg har forstått at dette er en farlig kurs. Han snakker om at den kursen Norge nå velger, vil være det viktigste valget siden annen verdenskrig.

 

Les også

-
-
-
-
-
-
-