Assad-regimet vil falle, til dels som resultat av sin egen politikk, som har vært vold og terror. Regimet har vennet folket til at det eneste språket som nytter er vold, nå vender folket dette våpenet mot regimet.

Det betyr at også revolusjonen er sårbar og rommer farene for nye overgrep og hevn, ikke minst mot alawittene.

Den arabiske revolusjon er blitt mer tydelig etter den første rusen. Den har mange ansikter, og en av dem er voldelig som i Libya og Syria. Man må ikke ha noen illusjoner om regimene de velter. Spesielt Assad-regimets fall kan ikke overvurderes. Det er et nederlag for Iran som vil få følger, kanskje også som et maktskifte i Teheran. Da kan vi snakke om et helt annet Midtøsten.

Faren er at Assad vil utgyte så mye blod at det kommer en sunni-backlash mot alawitter og andre minoriteter. Det kan bli stygt.