Nytt

Alf R. Jacobsen har i dag en kronikk i Dagbladet som kaster lys over Jens Stoltenbergs kontakt med KGB. Stoltenberg hadde allerede en mappe i KGB under kategorien – fremskredne kontakter, hvilket betød han ble dyrket med tanke på å bli fanget i KGBs nett.

Oleg Gordijevskij avslørt Arne Treholt. Det kom som et sjokk på regjeringen og Ap. Nå var det dobbeltagenten Mikhail Butkov som holdt norske POT og britiske MI6 orientert om hva som skjedde i KGB. Butkov kom under vær med at hans kollega på Drammensveien, KGB-major Boris Kirillov hadde fått kontakt med et stort politisk talent innen Ap som var spådd en lysende politisk karriere. Vedkommende hadde fått dekknavnet Steklov, men Butkov visste ikke hvem det var.

Butkovs norske føringsoffiser, Einar Brusletto, sa det var maktpåliggende å finne ut hvem som skjulte seg bak navnet Steklov. Butkov var på ferie i Moskva i desember 1989:

Med iskald ro og stort mot greide han i et ubevoktet øyeblikk i KGB-senteret å ta ut Steklovs mappe fra safen. Navnet var sensasjonelt: Jens Stoltenberg

Stoltenberg holdt på å bli valgt inn som medlem av Forsvarskommisjonen, et utvalg KGB ville ha stor interesse av.

I løpet av de få minuttene Butkov hadde hatt til rådighet i Moskva, hadde han dessuten kunnet fastslå at Steklovs mappe var opprettet tidlig i 1989 og var av typen DOR – Delo Operativnoj Razrabotki. Slike mapper var normalt forbeholdt personer som befant seg på «et framskredet stadium av kultivering» eller allerede ble regnet som en av KGBs «konfidensielle kontakter».

Unge Stoltenberg var altså en av dem KGB «groomet» med tanke på fremtiden. Sikkerhetstjenester jobber langsiktig og tålmodig. Man kan trygt gå ut fra at med Stoltenbergs bakgrunn og fremtidsutsikter, var dette en kontakt man la stor vekt på.

Stoltenberg måtte sikkerhetsklareres av POT og kom til å oppgi at han hadde kontakt med Kirillov. Dermed kunne POT gå inn og advare ham mot videre kontakt. Jacobsen skriver at intet er kjent om disse bekymringssamtalene mellom Stoltenberg og POT.

Men det er ikke tillitsvekkende at kontakten med KGB fortsatt er radioaktiv.

Stoltenberg personlig, AP-ledere og journalistkolleger reagerte meget negativt da Alf R. Jacobsen avslørte Stoltenbergs Steklov-idenitet i et Brennpunkt-program i år 2000.

Akkurat denne unisone reaksjonen er politisk betydningsfull. Den forteller om et miljø som ikke ønsker søkelys på KGB-kontakten. Men hvis forbindelsene var uskyldige, hvorfor denne tilbaketrekningen og sensuren?

Er forklaringen at det ikke bare var Jens Stoltenberg, men mange andre fra Arbeiderpartiet som i årevis hadde pleid tilsvarende kontakt med KGB?

Da jeg som redaktør for NRK Brennpunkt avdekket saken i desember 2000, ble reaksjonen voldsom. Jeg ble fordømt – ikke bare av Jens Stoltenberg, som noen måneder tidligere var blitt statsminister, men av nær sagt samtlige av pressens ledende kommentatorer. Min sjef Einar Førde – som selv hadde hatt et suspekt forhold til KGB – vendte en kald skulder til, og AP-vennene i Dagsrevyen forsøkte etter beste evne å underminere saken som uvesentlig, høyst sannsynlig oppdiktet og ondsinnet.

Man kan konstatere at sterke krefter ikke ønsker at opplysninger skal slippe ut. Hva slags opplysninger? Hva har de å skjule?

Ville opplysninger fra Mitrokhins arkiv kunne torpedere aktive karrierer innenfor Arbeiderpartiet?

Jacobsen spør:

Hadde han tatt kopier av Dudins (Reiulf Steens) mappe på 250 sider, eller av Juris (Torbjørn Jaglands)?

Man kan reflektere: Arbeiderpartiet har bevart en kultur man skulle forsverge levde. Er det arven etter Håkon Lie og antikommunisme, eller er det arven etter Lenin, og partikulturen som følte et slektskap med Moskva, på tross av ideologiske forskjeller?

Det man aner er at ledende arbeiderpartipolitikere har spilt et spill, de har trodd de har hatt kontroll, men KGB var langt mer profesjonelle, og trolig finnes det ting i arkivene som ikke tåler dagens lys.

På den ene siden sier Stoltenberger og Jagland’er at deres kontakt var ordinær, men hvis den var det, hvorfor er det da nødvendig å drive justis og sensur?

Stortinget må granske
De sentrale Ap-kadrenes kontakter med KGB er et av de store tabuene i norsk politikk.