Halshoggingen av indonesiske Ruyati binti Sapubi i Saudi-Arabia har vist kongedømmets brutalitet i all sin gru. Hva tenker indoneserne, verdens største muslimske land?

Kongedømmet er forvalter av Mekka og Medina. Hvilke tanker gjør muslimer utenfor Midtøsten seg om denne måten å behandle mennesker på – høyst sannsynlig en med-muslim?

Ruyati binti Sapubi (54) ble henrettet uten å varsle indonesiske myndigheter. Heller ikke de mellomstatlige relasjoner bryr man seg om. Det fikk Indonesia til å varsle at trafikken med hushjelper suspenderes fra 1. august. De indonesiske gjestearbeiderne er rettsløse. Arbeidsgiveren konfiskerer passene deres og behandler dem i mange tilfeller som slaver. I Sapubis tilfelle ble hun nektet å reise hjem.

Nå forlanger Indonesia lovfestede rettigheter.

Det er 1,2 millioner indonesere som arbeider i Saudi-Arabia og 70 prosent av dem er hushjelper.

I gjestearbeider-problematikken møtes økonomi, kultur, rasisme og religion.

Økonomisk er styrkeforholdet klart: Indonesia er helt avhengig av pengene gjestearbeiderne sender hjem.

Men symbolkraften i at indonesiske muslimske kvinnner behandles som kveg er stor. Da vekkes nasjonalismen. Det er enkeltskjebner som opprører indoneserne.

In a second case, a court in the Saudi capital Riyadh had sentenced Indonesian maid Darsem to death for murdering her Yemeni employer in December 2007 in what she called an act of self-defence as the employer had tried to rape her.

Indonesian officials had said she could escape the sentence if she received pardon from the family, who forgave her in January on the condition that she pays the compensation or «diyat» of two million riyals ($533,000).

The Indonesian government will pay the compensation ahead of July’s deadline, Mr Tene said.

«The full amount has been transferred to the Indonesian embassy in Riyadh and a team from the Foreign Ministry will be flying there tonight to oversee the payment process. We hope her life will be spared,» he said.

Det sier litt om symbolkraften at Indonesia vil betale blodpengene på vegne av en fattig familie. Men det er indonesisk innenrikspolitikk: det er millioner av mennesker som er avhengig av en slektning i Golfen, og myndighetene vet at de representerer mange stemmer.

Moderne slaver

Gjestearbeiderne i Det utvidede Midtøsten er et fenomen av store dimensjoner og lite skrives om dem, til tross for at deres menneskerettigheter krenkes i massiv skala.

Men få snakker deres sak. Landene de kommer fra gjør det ikke, for gjestearbeiderne sender hjem titalls milliarder, penger som disse landene er helt avhengig av. De hverken tør eller vil ta saken opp vertslandene. Verden har nylig sett hvordan egyptere og afrikanere ble behandlet av libyske myndigheter.

Poorer Arab countries depend on foreign remittances—money sent home by their citizens who work in Saudi Arabia and other rich Gulf states. Egypt received $8.9 billion in private transfers from overseas, mostly from Egyptian workers abroad, in the nine months through March, according to the central bank. The Saudi contribution was $1 billion last year, according to John Sfakianakis, chief economist at Banque Saudi Fransi.

Losing a chunk of that $1 billion would pose a problem for an Egyptian government seeking to repair its tattered finances after the revolt against President Hosni Mubarak scared off tourists, shut down factories, and spooked investors. Neighboring Yemen, which has been pushed close to civil war by five months of protests, is also a big recipient of remittances from Yemeni workers in the kingdom. All told, foreign workers sent $26 billion home from Saudi Arabia last year, according to Banque Saudi Fransi.