Danmarks integrasjonsminister Søren Pind (V) har foreslått at folk fra land som USA, Japan og Australia skal foretrekkes ved familiegjenforening.

Den flerkulturelle lobbyen har blåst til krig. Det er interessant å se hvem de mobiliserer og skyver foran seg: FNs komite mot rasediskriminering, Human Rights Watch, Den europeiske kommisjon mot rasisme og Europarådet, overnasjonale organisasjoner som påberoper seg internasjonale konvensjoner.

Det er et høyt spill. Danmark forsøker å forsvare sine verdier og samfunnsform. Erfaringer viser at innvandrerere fra muslimske land vanskelig lar seg integrere. De truer sammenhengskraften og lojaliteten i Danmark. De er hverken kulturelt eller økonomisk bærekraftig.

Utspillet om sortering kommer fra en statsråd, likevel blåser den flerkulturelle lobbyen til krig. Det sier noe om hvor mye som står på spill og hvor dype de ideologiske kløftene er.

At FN-kommisjoner, Europarådet og Human Rights Watch mobiliseres, forteller om internasjonale organisasjoner som spiller en annen rolle enn den de selv hevder å representere: De er maktfaktorer som kan knekte den nasjonale suverenitet. Men er det da folkestyre og demokrati de forsvarer? Kan det være slik at de transnasjonales verdier er universelle i betydningen ideologiske? Man proklamerer en likhet og påtvinger den enkeltland uten hensyn til hva innbyggerne i landet måtte mene.

Dette minner om kolonisering. På et etter annet tidspunkt vil det gå opp for befolkningen at de er underlagt tvang og umyndiggjøring, av de samme organisasjoner som hevder å forsvare universelle verdier. Det sier seg selv at dette vil føre til en delegitimering av FN, Europarådet, EU og hele det internasjonale retts- og maktsystemet. Slik dette systemet delegitimerer det danske folkestyret.

Det er en svekkelse både av internasjonal rettsorden og av demokratiet.

Når integrasjonsminister Søren Pind kommer med et forslag, må det vurderes av justisdepartementet. Pind viste til at Tyskland og Nederland har tilsvarende preferanseregler for visse land.

Venstreekstreme Enhedslisten i Danmark har festet seg ved at Integrasjonsministeriet unnlot å opplyse justisdepartementet om at FNs rasediskrimineringskomite vurderer om Nederland har brutt sine internasjonale forpliktelser.

Ikke alene verserer der for øjeblikket en sag om diskrimination ved EUdomstolen mod Holland. I går måtte Søren Pind i et udvalgssvar til Enhedslistens politiske ordfører Johanne Schmidt-Nielsen desuden erkende, at den hollandske ordning har været »udsat for kritik i internationalt regi, herunder fra FN’s Racediskriminationskomité. «Og komiteen, der skal overvåge staternes overholdelse af FN-konventionen om racediskrimination, har rigtignok kritiseret den hollandske ordning, der altså danner forbillede for regeringens forslag om at indføre lempeligere betingelser for ansøgere til familiesammenføring fra lande som Japan, USA og Australien.

Da komiteen i 2010 eksaminerede Holland, udtrykte den bekymring over, at ordningen medfører »diskrimination på basis af nationalitet«. Og komiteen henstillede derfor til, at Holland ophæver forskelsbehandlingen for at »sikre overensstemmelse med konventionen«. Desuden har Human Rights Watch, Den Europæiske Kommission imod Racisme og Europarådet kritiseret Holland.

Tenketanker og menneskerettssentre mobiliseres. Internasjonale konvensjoner brukes som mantraer: Den som våger å opponere mot den rådende definisjon risikerer utstøtelse. Også om man er statsråd. Søren Pind må stanses.

At Nederland er klaget inn for en politisert FN-komité, er ikke spesielt oppsiktsvekkende. Disse FN-komiteene er en underlig allianse mellom vestlige flerkulturelle og muslimske land, som selv ikke praktiserer nesten noen av de verdier de offisielt forfekter. I Pakistan er religion stemplet i passene slik «J» for jøde var det i Nazi-Tyskland. Antidiskrimineringsarbeidet brukes som en murbrekker for å åpne Vesten, særlig Europa, for innvandring fra ikke-vestlige land. Man inviterer til et backlash. Et backlash som kan være demokratisk – slik Pind forsøker – eller utenomparlamentarisk med alle de farer det innebærer.

Det underlige er at alle de institutter og organisasjoner som arbeider med menneskerettigheter alltid faller ned på de ikke-vestliges, dvs. muslimers side. Det skjer nesten aldri at noen bryter ut og kritiserer sine egne. Er ikke det merkelig?

Institut for Menneskerettigheder har i et notat vurderet, at regeringens forslag »med stor sandsynlighed« vil være i strid med diskriminationsforbuddet i de internationale konventioner, og seniorforsker ved instituttet Eva Ersbøll undrer sig over, at FNkritikken af Holland ikke synes at have gjort indtryk i Integrationsministeriet.

»Det er en stærk udtalelse, komiteen kommer med. Den er jo sat i verden for at overvåge konventionerne, og når den udtrykker bekymring, bør man lytte,« siger hun.

Her spilles det på moralistiske strenger. Man appellerer til skyldfølelse og frykt for straff. Men hvordan kan et antiautoritært samfunn tro at denne avskrekkingen kan virke i det lange løp?

Den samme kamp gjelder Danmarks vedtak om gjeninnføring av grensekontrollen. Leder av EU-kommisjonen, José Manuel Barroso, ringte statsminister Lars Løkke Rasmussen og sa det var et brudd på EU-reglene. Den svenske EU-kommissæren Cecilia Malmstrøm har sterkt advart og truet Danmark. Svenskene er blant de sterkeste forsvarerne av det grenseløse, toppstyrte EU.

Men nå rakner det på flere kanter. Eurosonen knaker og denne svekkelsen kan gi ringvirkninger på helt andre områder. Det betyr en tilbakevenden til nasjonal suverenitet. Hvilke herrer skal de transnasjonale tjene? Hvor lenge vil skattebetalerne finansiere institusjoner som dolker dem i ryggen?

Sitat fra
Pinds politik: FN kritiserer sortering af udlændinge
av Anton Geist i Information 27. mai 2011