Nytt

Enigheten mellom Ap og Høyre om å vedta Datalagringsdirektivet er en seier for demokratiet og ikke et skritt på vei mot politistaten, slik de mest hysteriske motstanderne hevder, blant dem flere av Fremskrittspartiets representanter.

Frp var en gang et lov og orden-parti. Fremdeles insisterer man på at man vil gi politiet de midler og verktøy som trengs, men dette lyder hult når man samtidig rykker ut mot DLD i så krasse ordelag.

Vi er ett skritt nærmere en politistat, skriver stortingsrepresentant Arne Sortevik (Frp) i Dagsavisen. Dette er ytre venstreretorikk, hype av verste sort og helt upassende for Frp-representant. Han er ikke alene. Per Sandberg og Bård Hokserud har uttrykt seg på samme vulgære måte.

Det er ingen hemmelighet at partiet er splittet. Flere gremmer seg over at troverdigheten som lov og orden-parti har fått alvorlige sprekker.

Ved neste korsvei kan Ap og Høyre sitte som de ansvarlige og spørre hvor Frps ansvarlighet var.

Det hviler en aura av uvirkelighet over ordskiftet om direktivet. Aftenposten har vært voldsomt mot, og NRK-journalistenes sympati er tydelig. VG falt til syvende og sist ned på et ja til DLD.

Når Anders Brenna ifølge NRK vil lære opp borgerne til hvordan de skal unngå å bli logget – eller overvåket som man sier – så må man lure på om man lever i en barnehave.

Det er flertall i befolkningen for direktivet. Man innfører ikke logg-arkiv med glede. Det er et uttrykk for at det liberale samfunn står overfor formidable utfordringer. Logger er ett av de viktigste hjelpemidlene man har til å løse alvorlige forbrytelser. Det vil neppe gå lenge før politiet kan vise til at man har hatt stor hjelp av direktivet.

Oppbevaring på et halvt år synes kort. Motstanden synes bygget på en romantisk predigital forestilling. Det vil ikke overraske om man i fremtiden vil avdramatisere lagringen og gå inn for oppbevaring på ubestemt tid.