Jeg var i Domkirken forrige uke, vi var fem personer som hadde møtt til gudstjeneste. Presten gikk gjennom sine ritualer. Hun ga oss kjeks og vin. Møt meg der på fredag.

Be med meg.

Det er jeg, Demosthenes, som ber deg om dette. Jeg er dessverre ingen spesiell, du skal ikke komme for min del. Jeg er ikke engang Demosthenes, det er ikke det jeg heter. I min svakhet har jeg sunket til slikt et dyp, at jeg slåss i skyggene hvor ingen kan seg meg. Slik er min feighet. Av alle Guds skapninger er jeg den mest ynklige. Jeg krabber gjennom katekomber og kjellerrom, jeg livnærer meg på en diett av mus. Når jeg en sjelden gang våger meg opp i dagen så er det for å drikke øl med banditter. En gammel venninne av meg, hun kunne bare en ting godt og det er dette hun livnærer seg av når hun orker. Hun skrever for fremmede menn for penger. Dette er sannheten. Men det er også sant at jeg bygger styrke her i skyggene.

De stakk øynene ut på Samson, og de lenket ham til en mølle, og de satte ham til å jobbe som en slave i kjelleren under templet. Og i mørket bygget Samson slik en styrke, at han rev ned hele templet, og det begravde ham sammen med hans plageånder. Selv er jeg ingen Samson. Men jeg jobber med saken, jeg tar hundre og ti kilo i benkpress. Derfor sier jeg det dette:

Be med meg på fredag, i Domkirken, klokka kvart over fire. Det er på tide at vi går.

Vi nordmenn blir stadig fetere. Vi er også i ferd med å bli enda mer gudløse enn det vi allerede er. Jeg leser i Aftenposten i dag at antallet deltagere på søndagsgudstjenester er så sterkt nedadgående, at det i 2030 ikke vil være flere igjen. Det er omtrent på dette tidspunktet, i 2030, at etniske nordmenn vil være i minoritet i landets hovedstad. Dette er ikke gode indikatorer.

Se her, jeg tar frem lommeboken min. Hva har jeg her? Jeg har VISA, DINERS, SCANDIC, jeg har en fillete femtilapp og tre store penger. Jeg spør meg selv, hvis jeg skulle satse alt sammen på et folks overlevelse, hvem ville jeg satse på: et folk bestående av gudløse og barnløse tjukkaser, eller et folk bestående av magre, familiekjære troende? Svaret er selvfølgelig åpenbart. Vi er på ville veier i dette landet. Politikerne våre har sviktet oss. Det er derfor jeg sier deg dette:

Be med meg på fredag.

Gud har en funksjon. Gud har alltid hatt en funksjon, det er derfor vi har ham. Ikke bare vi, men alle. Alle har alltid hatt Gud. Vi beholder Gud fordi det er gjennom ham at vi føler enhet og transcendens. Han gir oss evig liv. Vi kan ikke fjerne Gud uten å skape et makt-vakuum som øyeblikkelig vil fylles. Men det er vanskelig å erstatte Gud. Det har aldri funnets noe ateistisk folk. Kom på gudstjenesten i Domkirken på fredag. Du finner meg der klokka kvart over fire.

For den som søker å skape en allmektig stat kan selvfølgelig Gud være en uting. Politikerne må velge mellom å assimilere ham i sitt politiske program eller å skyve ham til siden. Fra tid til annen søker totalitære krefter selvfølgelig å fjerne ham fullstendig. Nazistene prøvde og fascistene prøvde og kommunistene kom farlig nær og det røde norske borgerskap tror de kan lykkes der kommunistene feilte. Kanskje vil de også lykkes, de er godt på vei. Men jeg vil ikke la dem.

Jeg tar hundre-og-ti i benken. Jeg trenger ikke å la disse feite pinglene bølle med meg lenger. Jeg vil løpe storm på dem alle, jeg vil hoppe frem fra undergrunnen og kaste skoene mine på dem. Min gud som jeg forakter dem, de feite, selvgode, besteborgerlige svina. Det er ingen liten utfordring for meg, å tilgi dem. Helst vil jeg stille dem opp mot veggen og skyte dem. Tilgi meg, herre, for mine blodige tanker. Hjelp meg å tilgi mine plageånder.

Dette skal jeg be ham om på fredag.

Mine venner, i dette landet trenger vi all hjelp Herren kan gi oss, for vi har blitt så grusomt plaget. Vi er blitt så infamt sviktet. De krefter og institusjoner i samfunnet som hadde til oppgave å verne oss, de har vendt seg mot oss. Av alle våre stortingsmenn er det bare en eneste en som bor på Oslo Øst. De beste av de beste, de lever så fjernt fra virkeligheten at de tror den er en abstraksjon. I sin fornemhet har de gjort seg selv til overmennesker, og de har forvandlet folket til sine undersåtter. Vær trygg på dette, våre intellektuelle forakter oss. De pisker oss med postmodernisme og de har torturerer oss med dekonstruksjonisme. På skolen lærer de våre barn at det ikke finnes faste punkter i universet, at alt flyter. De tvinger oss til å danse som dårer rundt gullkalver de har importert fra Kina. Jeg tar ikke imot denne dritten fra dem lenger. Gjør du?

Hvis du er som meg, hvis du er lei, så møter du meg på Domkirken på fredag. Jeg våger meg frem fra smugene da, til gudstjenesten kvart over fire. Hjelp meg, mine venner, i metafysisk forstand vel å merke, å sparke dritten ut av disse rasshølene som plager oss slik. Be med meg på fredag.

La oss bryte dem til bakken.