Nytt

Som leder av FNs inspektører under opptakten til Irak-krigen, fremsto svenske Hans Blix som et klippe av fornuft og måtehold overfor et USA som kastet alle hensyn til side og ville gå til krig.

Avsløringene av at USA avlyttet Blix og Sikkerhetsrådets medlemmer bekreftet maktbrynden og det tøylesløse i USAs politikk.

Høyresiden i USA karakteriserte Blix som anti-amerikansk, en påstand som Blix kunne heve seg over.

Nylig var Blix i Norge og holdt foredrag på Forsvarets Forskningsinstitutt. Han ble intervjuet av NRK. Blix serverte tre punkter som er vel verdt å notere:

Det var ikke bevist at Iran ville eller forsøkte å skaffe seg atomvåpen. Hvorfor skulle de det, spurte Blix. Den eneste grunnen måtte være om Iran følte seg truet. Men USA hadde selv fjernet trusselen ved å styrte Saddam Hussein. Iran hadde således ingen å frykte.

Tvertom. Påstandene om at Iran forsøker å skaffe seg atomvåpen var et utslag av nykolonialisme og imperialisme. Blix’ egne ord.

Det hadde ført til at Iran gikk helt i baklås.

Blix visste råd. Anriking av uran kunne spres på flere land, slik at systemet ble mer transparent.

Eller enda bedre: et atomvåpenfritt Midtøsten. Gjett hvem som skulle gi fra seg sine atomvåpen?

Resultatet ville bli pluss for alle parter, hevdet Blix.

For da ville ingen true Israel lenger, og Iran ville selvsagt holde løftene det hadde avgitt, nå som det ikke hadde noen grunn til å se seg truet.

Påstandene ble fremført med en freidighet, som bare en kaxig svenske kan.

Blix viste sine true colours.

Blix er i dag medlem av International Advisory Board, som rådgir De forente arabiske emirater som bruk av atomkraft til sivile formål.