Aftenposten kan i dag fortelle oss at forslaget til ny liturgi i Den norske kirke, som kirkemøtet skal ta stilling til denne uken, har nedtonet bruken av betegnelser på Gud som «herre», «konge» og «allmektige fader», og at det skal brukes kjønnsnøytrale begreper så vidt mulig. Marit Rong, som er prest, uttaler følgende i sakens anledning:
Det blir feil å omtale Gud som en mann slik vi gjør når vi sier «Herre, Fader og Far». Gud overskrider kjønn. Derfor kan talen om Gud omfatte begge kjønn.
Rong mener at man like gjerne kan bruke en feminin betegnelse på Gud, og at det finnes bibelsk grunnlag for dette. Bergens biskop Halvor Nordhaug synes at kjønnsbetegnelser på Gud er upassende, men mener likevel at de er nødvendige fordi det i mangel av den mannlige betegnelsen kan oppstå forvirring om hvilken gud man snakker om.
Et aspekt som synes å være fullstendig fraværende i de ovennevntes analyser, er at de er prester i en kirke som er kristen, et ord som er avledet av Kristus, hvis liv og virke er beskrevet i de evangeliene som det er presters plikt å forkynne. Det er sannsynligvis gått de to geistlige hus forbi, men saken er den at noe av kirkens trosgrunnlag er at Kristus er Guds sønn, og på mystisk vis en del av den treenige guden som den samme kirken tilber. Kristus må altså i en slik kontekst antas å ha en viss autoritet.
Og hva er det denne autoriteten kaller Vårh…. unnskyld, Gud? Om man holder seg til evangeliet, omtaler Kristus Gud som sin «Far» i himmelen. Han synes å være så sikker på dette at han ikke bare bruker betegnelsen «Far» gjentatte ganger i bergprekenen, men han bruker ordet gjennom hele sitt virke på Jorden, noe man kan konstatere i kapitlene 10, 11, 12, 13, 15, 16, 18, 20, 23, 24, 25 og 26 i evangeliet etter Matteus.
Konklusjonen kan vanskelig bli en annen enn at Marit Rong mener Kristus tar feil, hvilket gjør det nærliggende å trekke den konklusjon at Den norske kirke holder seg med prester som ikke er kristne. Biskopen lanserer derimot den teologisk interessante hypotese at Kristus kun benyttet ordet «Far» som en hensiktsmessig merkelapp, og at moderne mennesker således bør fortsette med det.
Er det noen som fortsatt lurer på hvorfor antall kirkebesøkende er lavt?