Få mennesker er klar over selve definisjonen av mennesket. Pjattet dialektikerne serverer tar aldri slutt, slik de ustanselig bobler over av sammendrag og definisjoner til sine endeløse kontroverser, men for det meste kjenner de overhodet ikke den virkelige sannheten om tingene de snakker om. Så hvis du spør en mann av denne støpningen om en definisjon på mennesket eller noe annet, har han svaret på rede hånd. Hvis du presser ham litt, vil han ligge lavt. Hvis den polemiske erfaringen har gitt ham en viss frimodighet og talekunst, vil selve tonen hans avsløre den manglende kunnskapen om det han setter seg fore å definere. Den beste måten å forholde seg til slike personer, med sin utstuderte mine av nonsjalanse og tomme nysgjerrighet, er å skjelle dem ut på denne måten: «For en ynkelig skapning du er, hvorfor alt dette uavlatelige strevet for ingenting? Denne sløsingen med intelligens på dumme spissfindigheter? Hvorfor glemmer du fullstendig tingenes realiteter, for slik å eldes uten fortrolighet med annet enn ord, og med hvitt hår og rynket panne tilbringe all din tid med infantilt babbel? Måtte din tåpelighet ikke påføre andre enn deg selv smerte, og måtte den gjøre minst mulig skade på de unges fremragende evner og intelligens.»

Francesco Petrarca

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂