Kommentar

Avslaget på Saudi-Arabias søknad om godkjenning av finansieringen av stormoskeen i Tromsø, fikk flere til å sperre øynene opp. Spesielt fordi utenriksminister Jonas Gahr Støre nevnte ordet gjensidighet. Nå har Frps Per-Willy Amundsen foreslått en lov mot at islamistiske regimer uten religionsfrihet finansierer moskeer. Det avviser Gahr Støre og viser til – religionsfrihet.

Sebraen har ikke endret striper. Gahr Støre viste til internasjonale konvensjoner Norge er forpliktet av. Men de samme islamistiske landene har også undertegnet konvensjoner. De bryr seg bare ikke om dem, eller de har fortolkninger som relativiserer dem. Norge skal alltid være flinkest i klassen.

Det var kun fordi Saudi-Arabia som stat ba om godkjenning at kongedømmet fikk det svaret de gjorde. På spørsmål om saudi-arabiske private interesser kan finansiere moskeen i Tromsø, var svaret ja. Norge har religionsfrihet.

Amundsen viste til at loven forbyr at partier i Norge finansieres fra utlandet. De retningene innen islam det her er snakk om er politisert religion, og kreftene som finansierer dem ønsker å utbre sin retning i Vesten, hvor det skaper uro og segregering.

Derfor er det logisk og rasjonelt å forby slike donasjoner, mente Amundsen. Argumentet er konsistent og konsekvent hvis man mener alvor med ønsket om et fellesskap bygget på demokratiske verdier. Det er ikke Gahr Støres henvisning til religionsfriheten.

Poenget med å vise til gjensidighet bør forplikte: Saudi-Arabia bruker milliarder av dollar på å utbre sin tro blant muslimer over hele verden. Hvis man mener noe med integrering så burde man forsøke å begrense deres innflytelse. Gahr Støre sier imidlertidig at han ikke skal mene noe om retninger innen islam. Så defensiv og unnvikende er det ikke lov å være. 16 av de 19 selvmordbomberne som deltok i 9/11 kom fra Saudi-Arabia.

Amundsen kunne forklart og begrunnet forslaget bedre. Islamistiske krefter benytter frihetene i Vesten til å undergrave friheten. Så enkelt er det. Det er ikke mulig å lukke øynene for realitetene lenger.

Grunnen til at Gahr Støre nekter å mene noe er selvfølgelig at han da ville måtte ta stilling til sentrale punkter innen islam som forbudet mot frafall og forbudet mot at andre religioner kan misjonere overfor muslimer. Islam er en enveiskjørt gate.

Gahr Støre vet utmerket godt hva som ville skje hvis norske miljøer forsøkte å påvirke muslimer i Norge, selv på uskyldig vis ved utdeling av materiell osv. I praksis gjelder ikke religionsfriheten i Norge lenger: den gjelder ikke for muslimer som ønsker å konvertere eller være kritiske, og den gjelder heller ikke for kristne som ønsker å påvirke eller fortelle om krisendommen. Slik setter islam begrensninger på religionsfriheten i Norge, både for muslimer og ikke-muslimer.

Men denne debatten ønsker ikke Gahr Støre å ta, og derfor er det islams definisjon på religionsfrihet som utbres stadig mer. Friheten undergraves innenfra.

Gahr Støre bør ikke få slippe unna med henvisningen til religionsfrihet. Det er frekt. Eller det svakhet? Det er som å si at man står maktesløs til å stanse ødeleggelsen av samfunnet. Slik er ikke friheten ment.