Vår kultur har et motstykke til æresdrap: drap på uskyldige mennesker som begås av unge mennesker uten mål og mening. De etterlater bare et stort tomt hull vil holder oss langt unna.

VG kjørte en serie om drap på kvinner og deretter barn. Men det finnes en annen kategori: drap begått av unge mennesker uten en belastet fortid, out of the blue.

Tre relativt ferske eksempler: Drapet på 18 år gamle Lars Erik Flem Andersen på Kongsvinger. En 22 år gammel småbarnsfar satt og spilte dataspill, fikk høre noen rykter om at eksen hadde vært utro.

I retten tirsdag forklarte 22-åringen at han ikke vet hvorfor han drepte Flem Andersen.

– Han har ingen forklaring på hvorfor han gjorde det. Han forteller at det eneste han gjorde før drapet var å spille dataspill, forteller TV 2-reporter Asbjørn Øyhovden som følger rettssaken.

22-åringen har i retten gitt detaljerte forklaringer om hvordan han drepte 18 år gamle Flem Andersen. I timene før han gikk ut og begikk drapet skal 22-åringe ha spilt dataspill. Han skal ha vært spesielt opptatt av et spillet «Killing Floor» som handler om å drepe zombier. Han skal også ha spilt det mye omtalte spillet «World Of Warcraft».
..
22-åringen fremstår i retten som at han er uberørt av drapshandlingen. Forklaringen tyder på at den drepte var et tilfeldig offer.

– Det virker som at han ikke har klart å ta innover seg hva han har gjort, forteller TV 2-reporter Asbjørn Øyhovden.

Linn Sandtrøen (29) ble drept av en medstudent i samme blokka. Han var på normalt sosialt besøk og ender opp med å drepe henne. Han går deretter ut og gjemmer seg i en båt på havna. Midt på vinteren. Ingen forsto hvordan 24-åringen kunne finne på en slik handling. Det var intet i hans fortid som ga indikasjon. Omgivelsene var sjokkert.

1. november i fjor ble Oda Moe (15) drept av en sambygding på 18. Han ønsket å drepe noen. Hun var et lett offer.

Det kom fram i tiltaltes egen forklaring at han hadde gått med drapstanker i tre uker før drapet. At offeret ble Oda Moe, har han forklart var fordi «hun var et lett offer».

– «Beklager. Hilsen TheGhost» skrev han på mobiltelefonen til jenta før han forlot henne.

«Jeg-svak» var et uttrykk som ble brukt i psykiatrien. «Borderlinere» et annet. Vi hører få forsøk på å forklare disse drapene, som øyensynlig har noe til felles. Hva får unge mennesker til å bli drapsmenn, nærmest på innfall? Slik kan det virke. Er det «dårlig impulskontroll»?

Det synes som om samfunnet har fått en gruppe unge mennesker som mangler noe grunnleggende for å bli ansvarlige mennesker.

Har det noe med mangel på begge foreldre å gjøre? På oppløste hjem, for svak struktur rundt livene? Prisen for alle skilsmissene er ett tema som får liten oppmerksomhet. Den er trolig høy.

En stor andel unge er flinke til mestring. En betydelig andel greier ikke all friheten. De trenger fastere rammer. Likevel er de helt overlatt til seg selv på videregående.

Det er merkelig at de samme politikerne som snakker så mye om hensyn og ansvarlighet i andre sammenhenger, feks. i bruk av ytringsfrihet, har etablert den totale frihet i videregånde utdanning.

Samtidig er foreldrenes kontrollmulighet alvorlig svekket. Eleven må gi samtykke til at foreldrene skal få vite hva som skjer på skolen, og fra 16 er det helt slutt. Foreldrene skal ikke vite noen ting.

Hvorfor er det ikke mer diskusjon om disse tingene som favoriserer en helt bestemt del av ungdommen, mens en annen ofres? Det er her det nye klassesamfunnet etableres, og et bygger på «mestring». Mestring er et pedagogisk honnørord, hevet over kritikk. En masse ordninger rundt barnevern og tilsyn er hevet over kritikk.

Det er den frie pedagogikkens triumf. Men den har en bakside og den er mørk.

Slagordet om at «alle skal med» er det mest hule som er lansert. Sosialdemokratiet er blitt en skole for de flinke. De flinke tror de som ikke mestrer er svake. Det er et brudd på den mest grunnleggende menneskelige solidaritet.

Hvem kan nøste opp tråden til de meningsløse drapene, der unge mennesker får ødelagt sine liv?

«World of warcraft», zombier, liv i cyberspace, jeg-oppløsning og manglende impulskontroll er stikkord for unge mennesker som ikke klarte «mestring». Dette er vår tids klassesamfunn, og det er verre enn «fattigdom». Den kan man reise seg fra, men ikke ødelagte evner og identitet.