Christian Skaug 
Årets Cannes-festival ble en demonstrasjon av at verden imploderer: Årets Gullpalme gikk til en thailandsk filmskaper, Apichatpong Weerasethakul, som laget en film om forfedrenes ånder. En sørkoreansk film og en film fra Chad ble også prisvinnere – film er blitt et fortellermedium på tvers av kulturelle grenser og avstander, en måte kulturer kan representere seg selv på.
Den andre siden ved denne globale grenseoverskridelse er det sterke innslaget av dokumentarisme. Religiøse fundamentalisme gikk igjen i mange filmer. Det er hovedtema i Xavier Beauvois’ film Of Gods and Men, som fikk Grand Prix. Det er en film om cistersiensermunkene i fjellene i Algerie, som trues av islamistene under borgerkrigen. Filmen baseres på en sann historie. Det var uselviske munker som levde spartanske liv. De hjalp lokalbefolkningen. Likevel ble de myrdet av salafistene. Arthaus har kjøpt filmen for det norske markedet.
Gullpalmevinner Apichatpong Weerasethakuls film «Uncle Boonmee Who Can Recall His Past Lives» er om en gammel mann som ligger for døden og ser livet i tilbakeblikk. Den er drømmende, fantastisk, fylt av thailandske forestillinger om forfedre. At Tim Burton var juryleder kan ha gjort sitt for at han en så spesiell film vant.
Juryens pris, en slags 3. plass, gikk til Mahamat-Saleh Haroun fra Chad for A Screaming Man, også den om en borgerkrig. Man skal ha god greie på samfunn og politikk for å forstå filmene som kommer.
Sør-koreanske Lee Chang-dong vant prisen for beste manus for «Poetry,» som er om en bestemor som oppdager at svigersønnen skjuler en fryktelig hemmelighet: han har deltatt i en forferdelig forbrytelse.
Film er blitt en måte å bearbeide den nasjonale hukommelse på, med hele verden som vitne.
Iranske Abbas Kiarostami har laget en den første filmen utenfor Iran, med Juliette Binochet i hovedrollen. Hun vant prisen for beste skuespillerinne.
What a joy, what a joy, what a joy to work with you, Abbas,» Ms. Binoche said, on accepting her award. Shortly thereafter Ms. Binoche held up a sign with the name Jafar Panahi spelled out in capital letters. Mr. Panahi, a Cannes veteran, had been invited to serve on the competition jury, but is in an Iranian jail for his political views. Ms. Binoche said that she hoped he would be at Cannes next year. Her sign remained on the podium, facing the cameras, for much of the rest of the ceremony.
Panahi vant en pris i 2003. At han ble løftet frem under årets tildeling sier noe om at film er et farlig og potent politisk våpen. Mullahene frykter med rette kunsten.
Javier Bardem og Elio Garmano fikk prisene for beste mannlige prestasjoner. Bardem spiller hovedrollen i «Biutiful» av Alejandro González Iñárritu. Karakteren Uxbal er en depressiv type som er enslig forsørger for to barn og lever av å utnytte illegale innvandrere.
En annen film som tematiserer politisk vold er Olivier Assayas’s «Carlos», om Carlos «Sjakalen», den venezuelanske terroristen som kidnappet et helt følge OPEC-ministre, og førte dem til Libya.
