De siste årene har Oslo kom­mune og byrå­det igjen og igjen frem­he­vet hvil­ken suk­sess­his­to­rie lese­fer­dig­he­ten i Oslo-sko­len er. Det var selve bevi­set på at inte­gre­rin­gen er vel­lyk­ket.

Ned fal­ler en ny kart­leg­gings­un­der­sø­kelse som for­tel­ler at over 40 pro­sent av ele­vene i 9. trinn leser så dår­lig at de er på eller under kri­tisk grense. 

Tal­let på “dår­lige” lesere har falt fra 33.9 pro­sent i 2008 til 42,3 pro­sent i 2009. Det er svært mye. Tal­lene burde fått alarm­klok­kene til å ringe hos noen og enhver. Men er tal­lene for ube­ha­ge­lige for for mange?

Under kart­leg­gings­prø­ven for niende trinn som ble gjen­nom­ført i høst, kom det frem at hele 42,3 pro­sent av ele­vene i Oslo­sko­len leser så dår­lig at de er på eller under såkalt kri­tisk grense. Det er en for­ver­ring fra 2008 hvor dette kun gjaldt 33,9 pro­sent av ele­vene. Ved enkelte sko­ler leser syv av ti for dår­lig.

Lese­fer­dig­het er nøk­ke­len til videre utdan­nelse og i de fleste til­fel­ler – jobb­mar­ke­det.

Jour­na­list Ing­vild Sahl har en sta­ti­stikk over sko­lene som er på eller under kri­tisk grense. Den hadde for­tjent en nær­mere kom­men­tar. På Rom­men er 78 pro­sent under eller på kri­tisk grense. På Lin­de­rud 59,7 pro­sent, og på Jor­dal 67,3.

ANNONSE

Flere enn 4 av ti leser for dår­lig

Aften tirs­dag 18. mai 2010.

ikke på nett

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629


  • S.A. Høst­mark

    Her må det fore­ligge en metode­feil.

    Lands­mo­de­ren har jo fast­slått at det er typisk norsk å være god. Enten er kra­vene til å være god urea­lis­tisk høye eller så er det noe som ikke er typisk norsk.

    Det er to mulig­he­ter: rede­fi­ner hva lesing og norsk er, eller jus­ter ska­len slik at ele­vene igjen blir gode. Det er fak­tisk helt nød­ven­dig, for at disse som ikke kan lese, skal komme seg videre inn på høy­sko­ler og uni­ver­si­te­ter – og føre lan­det videre inn i en gyl­den frem­tid!

    Det er selv­sagt i til­legg den mulig­het at man kan forby disse kart­leg­gings­un­der­sø­kel­sene! Det ville jo være helt i tids­ån­den.

    Gjen­tar: noe her er vee­el­dig galt med under­sø­kel­sene. De kunne skape uro og uøns­ket opp­merk­som­het og kunne reise tvil om norsk skole fak­tisk er den beste i ver­den.

  • cassanders.myopenid.com

    Jeg tror også dette pro­ble­met på møtes på breial front. 
    I til­legg til at de som offent­lig­gjør en slik under­sø­kelse må arres­te­res og for­hø­res (om sine EGENTLIGE moti­ver), har Høst­mark alle­rede påpekt det åpen­bare:
    Her må kra­vene end­res…… Det kan umu­lig være noe galt med ele­ver eller lærere 
    (det er for mange av dem som stem­mer SV og AP

    Så må andre helt sen­trale nye norske fer­dig­he­ter få telle med. 

    F.eks det at elver som lar være å tenne på sko­len sin i løpet av skole­året –> Auto­ma­tisk stå­ka­rak­ter i lesing. 

    Del­ta­kelse i arran­ge­men­ter for Pale­stina og mot Israel–> stå­ka­rak­te­rer i les­ning og 5 eks­tra­po­eng for Univ./høyskoler

    Tar selv­sten­dig ansvar for egen læring (Eufe­misme for f.eks å avbryte under­vis­ning du er uenig i.) Eks­tra­po­eng for Univ./høyskoler

    Sosial intel­li­gens og empati. F.eks hjul­pet en mindre bemid­let med­elev å omfor­dele urett­fer­dig mor­delte sosiale goder (rap­pet mobil­te­le­fon)….
    osv osv.

    Cas­san­ders
    Tjem kam­me­rata, tyn folket….!

  • tabita

    Det er bare en måte å løse pro­ble­met med mang­lende lese­fer­dig­he­ter: de som ikke kan lese i 9. klasse blir i 9. klasse helt til de kan lese. Og så etter­ly­ser jeg ihvert­fall jour­na­lis­ter som tørr stille poli­ti­kerne opp mot veg­gen når de ikke gjør job­ben sin!

  • Frost­bitt

    Dette var da besyn­der­lig! Hos sel­veste CIA kan vi lese dette:

    Coun­try Lite­racy(%)

    Nor­way

    defi­nition: age 15 and over can read and write 
    total popu­la­tion: 100% 
    male: 100% 
    female: 100% 

    For å si det slik: det er ikke mange som er på dette nivået, nei! Noen er det dog. Fin­land for eksem­pel. At akku­rat Fin­land er kjent for å toppe de fleste målin­ger av kva­li­tet i sko­len, får nå et mis­tenk­som­he­tens skjær over seg. Så noen lyver:

    CIA

    – Norske myn­dig­he­ter som har skaf­fet tal­lene CIA bru­ker

    – Fin­nene

    La oss prøve å finne den skyl­dige. At CIA farer med løgn er ikke noen bombe, akku­rat, men hvor­for skulle de gjøre det her? Norske myn­dig­he­ter lyver van­lig­vis bare til nord­menn. Så det må være fin­nene – de drik­ker jo mer enn det som er bra for dem. Eller oss.

    Så la oss ta besver­gel­sen vår, dere:

    Alle i Norge kan lese og skrive!
    Alle i Norge kan lese og skrive!
    Alle i Norge kan lese og skrive!

    (At det ikke er sant, spil­ler ingen rolle. De som ikke kan lese, skjøn­ner jo like­vel ikke det som er skre­vet her. Geni­alt, ikke sant?)

  • Mat­te­stu­dent

    Hva slags kom­pe­tanse kre­ves for å score over den kri­tiske gren­sen?

    Mili­tæ­ret anser at minst 30% av Nor­ges befolk­ning ikke har lære­ev­nene til å klare noen mili­tære job­ber til­freds­stil­lende (det er gjort mye forsk­ning på dette). Vet noen som vet hva slags andel av Nor­ges befolk­ning som har evnene til å nå lis­ten lagt for “nug­gen” i lesing?

    Selv om vår utdan­nings­po­li­tikk gjør vondt verre er det verd å huske at “Eit tvil­ling­pro­sjekt på tvers av kon­ti­nent viser at orsaka til lese­vanskar hjå barn oftast skul­dast arv.” (Kilde: Uni­ver­si­tet i Stav­an­ger- http://lesesenteret.uis.no/forskning/article4464-514.html)

  • Donald

    @Mattestudent:

    Fin­ner ikke tal­lene, men ukjent er det ikke: dette kal­les funk­sjo­nell analfa­be­tisme og den ram­mer sta­dig flere. Dette ele­ver som kan uttale bok­sta­vene (“lese”) men som ikke for­står hva de leser og ikke kla­rer å følge selv de enk­leste teks­ter.

    Utvik­lin­gen er dra­ma­tisk og alar­me­rende, men slik blir det når man for­veks­ler læring med terapi; man gir ele­ver karak­te­rer fordi de skal føle seg vel og ikke fordi de kan noe. 

    Donald

  • Erik Gifford

    Dette synes jeg er sen­sa­sjo­nelt.
    Hvem er disse som ikke kan lese og skrive?
    Hva er grun­nen?
    Dår­lige lærere?
    Man­gel på IQ?
    Sva­ret er muli­gens begge deler.

    Dette er tema som blir omtalt i boka til Anfin­sen­som heter “Selv­mords­pa­ra­dig­met”.

  • Fer­di­nand Lint­hoe Næs­ha­gen

    Sam­funns­fors­ke­rens natur­lige reflek­ser.

    Enhver som hadde sam­funns­fors­ke­rens natur­lige reflek­ser ville ønske å gå nær­mere inn i mate­ria­let med en sta­tis­tisk ana­lyse: Kan varia­sjo­nene fra elev til elev for­kla­res av varie­rende lærer­kva­li­tet eller av varie­rende elev­kva­li­tet, som ele­vens fami­lie­bak­grunn, ele­vens etni­si­tet eller ele­vens IQ? Bare en grun­dig kvan­ti­ta­tiv under­sø­kelse kan gi noe defi­ni­tivt svar, men jeg vil holde en knapp på IQen som varie­rer fra etnisk gruppe til etnisk gruppe. Fler­tal­let av ame­ri­kanske spe­sia­lis­ter på intel­li­gens­forsk­ning har lenge ment at ulik­he­tene i IQ mel­lom raser (etniske grup­per) del­vis skyl­des arv (Sny­der­man and Roth­mans The IQ Con­tro­versy), så de som mener at noen raser er mindre intel­li­gente enn andre, står midt i forsk­nin­gens hoved­strøm­ning. At norske fors­kere ikke har bragt dette videre, for­tel­ler en god del om deres tro­ver­dig­het og akt­ver­dig­het. Det samme gjel­der selv­sagt også poli­ti­kerne, men av dem hadde man vel neppe ven­tet noen sær­lig rede­lig­het.
    F.L.N.

  • Bal­t­hazar

    Fer­di­nand Lint­hoe Næs­ha­gen: Har du en lek­manns­til­nær­ming til dette, eller er det noe du drive med (bare nys­gjer­rig, siden du føler deg trygg nok på dette til å ta en side).

    Slik jeg har for­stått det – og her er det mulig jeg tar feil – er ikke den gen­etisk påvirk­nin­gen på ver­bal intel­li­gens like sterk som på andre “sider” ved intel­li­gens.

  • Odd-Egil

    Her og nå” tok opp lig­nende pro­blem for noen dager siden. 
    Ele­ver fikk stå­ka­rak­ter i Norsk, til tross for at de ikke kunne lese og for­stå en utvalgt tekst.
    Dette blir begrun­net og for­svart med at de kunne for­stå bil­led­bruk, som er blant annet på inter­nett. Å ha “pro­ble­mer med å lese og for­stå en te tekst”, skal ikke hindre noen fra videre utdan­ning.
    Og det er ikke hvem som helst som for­sva­rer dette, det er folk som utdan­ner lærere. Er det noen som kjen­ner igjen Gud­mund Her­nes?
    Alle har rett til utdan­ning!
    Om du ikke kan lese eller ikke for­står fletta av pen­sum, så gjør det ikke noe så lenge du for­står bil­der på net­tet.

    Nei, å ikke kunne lese skal vel ikke hindre deg en jobb i Norge. Man har jo krav på tolk(som kan­skje bør kunne lese?), 
    ved­kom­mende kan jo lese for en! 
    Det er som en av våre nye lands­menn sa,
    No pro­blem, 1 o‘clock, 2 or 3, no pro­blem. Plenty of time, etter å kom­met 3 timer “for­sin­ket” til avtale.

  • Mat­te­stu­dent

    FLNs inn­legg inne­hol­der to påstan­der:

    1) Varia­sjo­nen mel­lom etniske grup­per i intel­li­gens skyl­des til en viss grad arv. 

    Dette er hva fler­tal­let av fors­kere innen fel­tet mener. Se http://en.wikipedia.org/wiki/Snyderman_and_Rothman_(study) og http://en.wikipedia.org/wiki/Mainstream_Science_on_Intelligence

    2) Lese­ev­ner trek­ker på den gene­relle intel­li­gens­fak­to­ren.

    Talløse stu­dier viser at hos de fleste voksne er lese­fer­dig­he­ter høyt kor­re­lert med IQ (Arthur Jen­sen, The g Factor: The Science of Men­tal Abi­lity, Pra­eger (1998))

    På ditt spørs­mål om den gen­etiske påvirk­nin­gen på ver­bal intel­li­gens er mindre enn ellers er sva­ret “jo, litt”. Påvirk­nin­gen av miljø på _vo­ka­bu­lar_ er ikke tri­vi­ell (Intel­li­gence: A Very Short Intro­duc­tion, Ian J. Dre­ary, Oxford U. Press (2001)), men en har ikke fun­net noen måter å øke en per­sons lese­fer­dig­he­ter på, hvis de står i stil med sco­ren på intel­li­gens­tes­ter.

    Det siste er noe jeg ikke har vans­ke­lig for å tro: jeg har lest (dvs. øvd på å lese) hele mitt liv, men kla­rer fort­satt ikke huske hvem som er hvem i rus­siske roma­ner hvor per­sonene har mange for­skjel­lige kalle­navn, selv om mange sik­kert for­står det ut fra teks­ten. Det blir rett og slett for mye kom­plek­si­tet for meg!

    (Inn­røm­melse: jeg er også lek­mann, men abnormt inter­es­sert i psy­ko­logi, arv, miljø og andre “hjernevask”-emner.)

  • Frost­bitt

    Mat­te­stu­dent: ”jeg har lest (dvs. øvd på å lese) hele mitt liv”. 

    Strå­lende! Få egen­ska­per er mer ver­di­fulle enn evnen til selv­kri­tikk; det å se egen util­strek­ke­lig­het. (Og for egen del håper jeg vir­ke­lig at jeg opp­fat­tet det du skrev slik det var ment. Hvis ikke er dette enda en tur inn i det sur­rea­lis­tiske.)

  • Fer­di­nand Lint­hoe Næs­ha­gen

    Min bak­grunn: Svar til Bal­t­hazar.
    Jeg hadde alt 11 år gam­mel bestemt meg til å bli his­to­ri­ker, men da min vei­le­der til his­to­rie hoved­fag, en ikke alt­for gløgg agrar­his­to­ri­ker, nek­tet meg å føre opp sta­ti­stikk og sosio­lo­gisk metode på pen­sum­lis­ten, ble jeg for­ban­net og gikk til Insti­tutt for sosio­logi. Sverre Lys­gaard tok hjer­te­lig mot meg og ga meg lov til å legge opp så mye mid­del­al­der­his­to­rie jeg ville bare jeg la opp så mye sosio­logi at jeg ble en ordent­lig sosio­log (magis­ter­grad). Psy­ko­logi har med dette å gjøre siden det var psy­ko­logi som ga de avgjø­rende bevi­sene for mine anel­ser, at de såkalte kva­li­ta­tive (ikke-sta­tis­tiske) meto­dene er noe tull. Jeg har holdt kon­tak­ten gjen­nom en ame­ri­kansk venn, nå psy­ko­logi­pro­fes­sor, som hørte med til kret­sen om Kahn­e­man og Tver­sky.
    For øvrig var agrar­his­to­ri­ke­ren, uten å opp­dage det, offer for en av mine tid­li­gere prac­ti­cal jokes, for da jeg skulle ta his­to­rie mel­lom­fag, førte jeg opp på lis­ten Sel­lar og Yeat­mans 1066 and All That – og han under­skrev den intet­anende.
    F.L.N.

  • S.A. Høst­mark

    @Ferdinand Lint­hoe Næs­ha­gen :
    Inter­es­sant. Denne agrar­his­to­ri­ke­ren. Han skulle ikke til­fel­dig­vis ha ini­tia­lene S.T?