wasp_12b.jpg

I 2008 ble det oppdaget en nokså spesiell planet, kalt WASP 12-b etter navnet på observatoriet som fant den (bildet fremkommer ikke som resultat av et optisk signal til et vanlig teleskop, men av en fortolkning av strålingen til jorden fra dette hjørnet av verdensrommet). Den går i bane rundt en stjerne omtrent på størrelse med vår egen sol i stjernebildet Kusken, på nordhimmelen flere hundre lysår hjemmefra. WASP 12-b er noe større enn Jupiter, består for det meste av gass, og skiller seg heldigvis fra Jorden på de fleste andre måter også: Dens avstand fra sin moderstjerne er så kort at året – altså tiden planeten bruker på en omdreining rundt sin sol – kun varer i litt over 26 timer. Og temperaturen på dagsiden av dette ugjestmilde himmellegemets overflate, er på ca. 2500 grader.

Planetens dimensjoner er større enn det man kunne forvente ut fra modellberegninger, noe som en tid har fascinert astrofysikere. I den forbindelse meddelte kinesiske og amerikanske forskere den 25. februar i tidsskriftet Nature at størrelsen kan forklares med de sterke gravitasjonskreftene som moderstjernen utøver fra så kloss hold. Fenomenet kan altså sammenlignes med tidevann, men siden kreftene både er mye større og virker på gass istedenfor en væske, blir effekten at hele planeten strekkes ut. En annen virkning er at stjernen suger til seg masse fra planeten med en hastighet på seks milliarder tonn pr. sekund. Man er altså vitne til en stjerne som spiser opp en planet, et måltid som vil være avsluttet om ca. 10 millioner år.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂