Sakset/Fra hofta

Noctilucente skyer over Stockholm den 12. juli 2014. Foto: Kevin (KEEPIL) Cho / Wikimedia Commons.

Blant de 500 vitenskaps- og fagfolkene som undertegnet det nylige oppropet som sier at det ikke finnes noen klimakrise, var mer enn hundre av dem italienere, og det har vekket en smule oppsikt at det blant disse finnes flere professorer i fysikk, som jo er vitenskapen klimastudiene først og fremst bygger på.

Vi har tidligere omtalt et intervju som en av Italias fremste atmosfærefysikere, Franco Prodi, forrige helg gav til Huffington Post. I dette intervjuet sa Prodi blant annet at det ikke er vitenskapelig underbygget at menneskeheten er ansvarlig for klimaendringene.

Mandag har den italienske fysikeren, som er forfatter av mer enn fem hundre vitenskapelige artikler, gitt et nytt intervju, denne gangen med det italienske nyhetsbyrået Agenzia Giornalistica Italia (AGI), hvor han forklarer dette i noe større detalj. Hemmeligheten bak klimaendringene ligger i skyene, sier Prodi.

AGIs reporter Riccardo Liguori nevner innledningsvis verdens mest kjente klima-aktivist. Prodi er rosende og kritisk på samme tid:

AGI: Professor Prodi, hva synes De om Greta Thunberg og den ungdommelige protestbevegelsen Fridays for Future?

Franco Prodi: Det er av stor verdi at de unge tar opp spørsmål knyttet til disse problemene. Samtidig er jeg svært kritisk til målene de setter seg, som er gale, men det vet de jo ikke. For å bli oppmerksomme på det, burde de studere for eksempel geofysikk, meteorologi eller atmosfærisk fysikk.

Når fremragende vitenskapsmenn kritiserer klimamodeller, blir det gjerne hevdet at deres innvendinger ikke har nevneverdig vekt fordi de ikke er klimaeksperter. Men er ikke selve ordet «klimaekspert» en tilsnikelse? Prodi er ikke i tvil om det:

Professor, hva betyr det å være klimaekspert i dag?

Det å kalle seg klimaekspert er i alle fall dristig. Klimasystemet er svært komplekst, og det befinner seg i skjæringspunktet mellom flere faglige disipliner. Nettopp av den grunn kan vitenskapsmenn som kaller seg klimaeksperter, anses for å være innbilske.

Prodi er spesialist på skyenes fysikk, som er helt avgjørende for klimaets utvikling:

Kan De forklare nærmere?

Forskningen på klimasystemet er knyttet til to fotonstrømmer: fotonene fra Solen som når frem til atmosfæren, og fotonene som Jorden sender ut. 30 prosent av fotonene som stjernen vår skaffer til veie, reflekteres til det ytre rom; resten, 70 prosent, trenger inn i atmosfæren og vekselvirker med svevende aerosolpartikler og gassmolekyler med tre-fire eller flere atomer som har vibrasjons- og rotasjonsdynamikk. Disse fotonene fra Solen vekselvirker også med bestanddelene i skyer – dråper og krystaller – for siden å nå frem til jordoverflaten, som i sin tur avgir en annen fotonstrøm med et annet frekvensspekter. Fotonene fra Jorden går gjennom atmosfæren og treffer undersiden av skyene eller de allerede nevnte aerosolpartiklene eller molekylene. Denne bevegelsen frem og tilbake er det sentrale i drivhuseffekten. Ved prosessens slutt er det endel av fotonene som forlater atmosfære og forsvinner i det ytre rom.

Problemet, sier Prodi, er at det mangler kunnskap om balansen mellom de to strømmene. Med den kunnskapen ville det være lett å lage prognoser for den globale middeltemperaturen.

Prodi forklarer at det finnes naturlige variasjoner, men understreker også at menneskets aktiviteter kan påvirke klimaet:

Klimaet forandrer seg fordi mengden stråling som når frem til den ytre atmosfæren, forandrer seg. Og dette kan variere av astronomiske grunner, altså fordi Jordens helningsvinkel varierer, slik avstanden mellom Jorden og Solen også gjør det, eller av astrofysiske grunner, altså fordi intensiteten i solaktiviteten forandrer seg. De menneskelige aktivitetene kommer på toppen av disse naturlige årsakene, med utslippene av gass og partikler i atmosfæren.

Variasjonen i atmosfærens sammensetning avhenger altså både av naturlige og menneskeskapte faktorer?

Nettopp. Foruten de jeg har nevnt, må man blant de naturlige årsakene også huske på vulkanutbruddene, vekselvirkningene mellom atmosfæren og havstrømmer, samt varmen som kommer fra Jordens indre. Mennesket tilfører atmosfæren gasser og aerosolpartikler på grunn av industrielle aktiviteter, intensivt landbruk, veitrafikk og oppvarming.

Han avviser imidlertid krystallklart at det kan påvises hvor mye som skyldes menneskeheten:

Er det mulig å si hvor mye mennesket påvirker klimaendringene?

Nei. Vi er ikke i stand til å beregne hvor mye mennesket påvirker klimasystemet. Dagens kunnskaper på dette feltet er altså ikke store nok til at vi kan lage pålitelige prognoser

De alarmerende scenariene er med andre ord høyst spekulative. Prodi forklarer en vitenskapsteoretisk side ved det hele:

Når vitenskapen er solid, er den i stand til både å gi forklaringer og prognoser. Men klimavitenskapen er ikke i stand til å gi noen komplett forklaring på saken, ei heller noen sikre prognoser om hva slags virkninger den kan bringe.

Klimapanelets vitenskapsfolk formulerer seg i virkeligheten med stor forsiktighet når de offentliggjør sine undersøkelser, sier Prodi. Ikke desto mindre er de svært dristige i sine konklusjoner:

De samme vitenskapsfolkene innrømmer – for eksempel når de snakker om skyer og aerosolpartikler – at deres kjennskap til temaet er liten. Likevel er budskapet de formidler, at klimaendringene fremfor alt avhenger av menneskelige aktiviteter. Av dette følger denne katastrofealarmen som sprer seg om ild i tørt gress.

Men det er altså intet grunnlag for å snakke om noen krise, kun spekulasjoner.

Alle snakker om klimaet, sier Prodi, men veldig få har egentlig greie på saken.

Jeg benekter ikke menneskets innvirkning på klimasystemet. Jeg reiser simpelthen alvorlig tvil om muligheten til å tallfeste den nøyaktig.

Han forklarer at mennesket påvirker skyenes fysikk:

Siden mennesket produserer rundt 20 prosent av alle partiklene, kan noen av disse fungere som kondensasjons- og frysekjerner, og med det påvirke klimaet gjennom skydannelsen.

Menneskets aktiviteter, særlig de siste to hundre årene, kan konkurrere med naturens. Poenget er, og jeg insisterer på dette, at det er og blir vanskelig å si hvor mye.

Vi må ta vare på planeten, konkluderer Prodi, som nevner overbefolkning og forurensning som store problemer. Men det er ikke mulig å rettferdiggjøre all oppmerksomheten omkring CO2. Og selv om det var det, er tiltakene som tar sikte på reduksjon av CO2-utslippene, nytteløse.

Den italienske fysikeren er bekymret for den essensielt antivitenskapelige atmosfæren hvor klima-alarmismen blomstrer. Det gjøres skam på den intellektuelle arven, mener Prodi.

En vitenskapsmann er en som stimuleres av en søken etter sannheten det bare er ærligheten som kan ta imot og dele videre. Jeg skulle ønske vi kunne vende tilbake til dette.

Et slikt ønske er det lett å si seg enig i. Men enn så lenge må vi holde ut den intellektuelle mørketiden vi lever i.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.