Nytt

For sikre at de norske soldatene i Afghanistan hadde et forsvarlig legetilbud ble det bestemt å øke antallet feltkirurger fra 12 til 24. Men det har vært vanskelig å fylle plassene. Et spesielt tilfelle er sykehuset i Tromsø, der flere leger med Mads Gilbert i spissen, har erklært Forsvarets leger for uønsket.

Sykehusledelsen holdt fast ved planene i 2007, og Gilbert sa opp sin lederstilling på Akuttmedisin. Men nå viser det seg at det likevel ble ledelsen som ga opp.

En kilde sier til Aftenposten at de fryktet at Forsvarets leger risikerte å bli mobbet.

Mindre kjent er det at fire av de ubesatte stillingene i lengre tid har vært blokkert og nå er vedtatt flyttet, fordi leger i Tromsø ikke vil åpne universitetssykehuset for kolleger som er formelt ansatt av Forsvaret og betjener soldater i krig.

– At «Fredsuniversitetet» i Tromsø med sin universitetsklinikk UNN skal være leverandør av militært helsepersonell til militære operasjoner i krigs- og konfliktområder ledet av USA, er etter vår mening politisk uakseptabelt og uetisk, skrev ti leger ved sykehuset, blant dem den kjente legen Mads Gilbert, i et brev til sykehuset i 2007.

Sa opp

Da sykehusledelsen ikke bøyde av, sa Gilbert opp sin lederstilling ved Akuttmedisinsk avdeling.

Drøyt to år senere er det klart at sykehusledelsen likevel har gitt opp prosjektet.
Mads Gilbert ønsker nå ikke uttale seg om saken på nytt overfor Aftenposten.no.

Fryktet uro

De er redde for uro ved avdelingene der overlegene fra Forsvaret skulle arbeide, skriver spesiallege Lars Haasted i Forsvarets sanitet i et brev til Helsedirektortatet.

Man har fryktet at militærlegene ville bli mobbet, sier en annen kilde med tilknytning til saken.

Administrerende direktør Tor Ingebrigtsen ved Universitetssykehuset Nord-Norge ønsker ikke å kommentere saken.

Det er spesielt at en sykehusledelse frykter uro ved avdelingene hvis det kommer leger som skal opplæres til å behandle norske soldater i krig. Er det skoleklasser det er snakk om? Kan leger overprøve vedtak truffet av myndighetene og mobbe kolleger?

I brevet som ti leger sendte sykehusledelsen i 2007, heter det:

Etter vår mening har NATO og Norges krigføring under USAs ledelse bidratt sterkt til å svekke Norges internasjonale omdømme. USA – og Norges – nye politiske taktikk som blander militære aksjoner og sivile humanitære operasjoner i Afghanistan har ført til at tradisjonelt bistandsarbeid nå oppfattes som en del av det militære okkupasjonsprosjektet. Dette har dramatisk redusert sikkerheten for de som jobber med rene humanitære bistandsprosjekter. Enkelte store organisasjoner har av denne grunn måttet trekke seg ut av Afghanistan, for eksempel Leger uten grenser (2004). Etter vår mening risikerer også UNN å bli en del av et militært-sivilt kompleks der grensene mellom uavhengig humanitært medisinsk arbeid og rent geopolitisk begrunnete internasjonale militære aksjoner viskes ut.
Dette truer vår stilling som en uavhengig sivil akademisk og humanitær institusjon.

Her blandes mange argumenter sammen: Norges internasjonale omdømme, sammenblanding av militær og humanitær innsats, og motstand mot «okkupasjonspolitikken» og det å bli del av et «miltært-sivilt kompleks». Motstanden koker ned til politisk motstand mot NATOs engasjement i Afghanistan. Legene ved sykehuset i Tromsø er villig til å ofre norske soldaters legebehov for å markere politisk motstand.

Det er de samme legene, ihvertfall noen av dem, som ikke har noe problem med å støtte palestinernes motstandskamp, som de facto vil si Hamas.

At leger kan politisere helsevesenet og forhindre Forsvaret å utdanne leger til norske soldater i krig er ikke til å tro. Og dette finner myndighetene seg i.

Mangler 13 av 24 militærleger

Ingen legeavtale med Forsvaret!
Åpent brev til administrasjon og styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN)

Les også

-
-
-
-
-
-
-