Kommentar

Ridley Scott lager en nyinnspilling av Robin Hood med Russel Crowe i hovedrollen. Det vekket noen assosiasjoner: Begynner ikke den norske stat å anta sheriffen av Nottinghams trekk?

Det er en stat som skattlegger som sheriffen, som ser på borgerne som undersåtter. Samtidig er det en stat som vanstyrer landet. Som ikke får hverken NAV, forsvaret, jernbanen eller veivesenet til å fungere.

68’erne var i sin tid opptatt av økonomi. Nå er det helt taust. Økonomi er redusert til likelønn og pensjoner. What’s in it for me?

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen har beholdt realitetssansen. Staten har kastet sine øyne på helt nye inntektskilder, nå som inntektsskatten går rett ut igjen i form av trygder. Strømregningen er ikke sesongvariabel og tilfeldig. Vinterens kraftkrise var styrt. Av staten, som sitter med bukten og begge endene. Lier-Hansen skriver i VG:

Strømleverandørene flest er i for stor grad eid av kraftprodusentene. Det er forbudt i et land som USA.

Dette er interessant og viktig: i det kapitalistiske USA er konkurransen reell, det kommer forbrukerne til gode. I det statskapitalistiske Norge er konkurransen illusorisk, og staten kan bruke sin makt til å flå kundene. Tro derfor ikke at vinterens kraftkrise var forbigående. Den er varig.

Fremst av nasjonens prisdrivere er Staten, ved Finansdepartementet. I fjor hentet man inn svimlende 55 milliarder kroner i strømavgifter fra bukrner og konfiskerte overskudd fra kraftbransjens ulike aktører. Det er et enormt beløp.

..
Strømavgifgtene er nå så høye at de ikke lenger bare er en ekstraskatt eller en urimelig inndragning av kjøpekraft. Strømpengene er med på å drifte mye av det Staten driver med.
..
Gitt det faktum samtlige aktører av betydning innen kraftbransjen er statlig eller offentlig eid, er det ingen grunn til å tro at prispresset fra denne siden vil avta de nærmeste årene.

Dette er en omlegging som skjer uten offentlig debatt, og mediene gjør lite for å belyse Statens rolle.

Da energiloven kom tidlig på 90-tallet, trodde optimistene at vi ville få et fritt marked for strøm i Norge og Norden. Slik ble det ikke.

Som konsument kan du velge leverandør, men valgfriheten er illusorisk, prisforskjellene små og selskapene sitter i praksis med bukten og begge endene.
..
Markedskonkurransen er illusorisk også fordi nesten alle strømleverandørene – 90 % av dem – er døtre eller søstre av produsentselskaper. De er gjerne organisert i konserner, slik at offentlig innsyn er umuliggjort. Det betyr at både kjøps- og selgersiden i NordPools spotmarked består av samme selskap elelr selskap med felles eier.

Hvis private aktører hadde opptrådt på samme måte ville de bli anklaget for prissamarbeid. Ap blinker seg fra tid til annen ut en kapitalist man kan henge ut. Stein Erik Hagen har vært et yndlingsobjekt. Men Staten er selv den verste kapitalist, nemlig den som vil være monopolist. Da slutter markedet å fungere.

Avreguleringen av strømmarkedet er en stor bløff. Nå har Staten for alvor oppdaget hvilken formidabel inntektskilde energimarkedet er. Er det noen som tror at Staten frivillig vil gi fra seg denne makten til å tappe ned magasinene og eksportere strømmen og senere tyne forbrukerne? Det er en vinn-vinn-situasjon.

Det er nesten ikke diskusjon om denne utviklingen, til tross for at forbrukerne blør. Det må bære bud om økte økonomiske forskjeller, journalister og politikere kan betale regningen. Og om politisk korrumpering: vi bryr oss ikke.

Det er i et slikt perspektiv man også må se spørsmål om utvinning utenfor Lofoten. Det er den korporative Staten som dundrer frem. Pengene går ikke til utvikling av fellesskapet Norge. Det går inn på den fete kontoen til Finansministeren, Sigbjørn Johnsen, som er sheriffen av Nottingham personlig. Han skal bruke oljeformuen til å betale for eldrebølgen, pensjoner og asylsøkere/familiegjenforente som for en stor del havner på trygd. De jobbene som disse skulle ta, er det svensker og polakker som fyller.

Den arbeidende del av befolkningen skrumper. Formelt kan man ikke øke skattene. Men man har funnet andre inntektskilder. Før var det bileierne som ble flådd, for 44 milliarder i året. Nå er det forbrukerne av strøm.

Det sier seg selv at måten dette gjøres på gjør at det også betales en stor politisk pris for denne omleggingen: den har skjedd uten debatt, og folk flest vet ikke om den en gang. Utsjalting av markedet er det samme som å oppheve demokratiet i politikken.

Urimelig ekstraskatt, VG Debatt søndag 18. april