Kraftselskaper sparer på vannet i magasinene i troen på at vinteren vil gi enda høyere kraftpriser. De styrer ut fra prinsippet om maksimal fortjeneste, ikke billigst mulig strøm til kundene. Det er NRK som opplyser at kraftselskapene driver som om de var et hvilket som helst kapitalistisk foretak som ønsker best mulig fortjeneste for eierne. Eierne er i det store og hele kommuner, fylkeskommuner og staten.

Det har blåst friskt på Kontinentet, og vindturbinene har levert overskudd av strøm, slik at Norge har kunnet importere strøm.

Importen gjør at prisene i Norge kunne vært lavere. Men vannkraftverkene sparer på vannet i kraftmagasinene fordi de tror de kan selge kraften dyrere senere.

Statkraft bekrefter at dersom man hadde økt strømproduksjonen fra vann nå, så ville prisene falt.

Dette er en omlegging av norsk kraftproduksjon som de færreste er klar over.

Det koster fra 5 til 15 øre å produsere en kilowatt strøm i Norge. Hvorfor er prisen da det mangedobbelte?

Forklaringen har vært Norges innlemmelse i det europeiske energinettverket gjennom utenlandskablene. Vi er medlem av Acer, som er en del av EUs energi-infrastruktur. Det går det ikke an å melde seg ut av, svarer olje- og energiminister Persen.

Men det er altså ikke hele forklaringen. Norge kunne hatt lavere strømpris, men kraftselskapene velger å spare på vannet for å oppnå makismal pris senere i vinter.

Finansmannen Peter Warren sier at kraftselskapene bare gjør det som retningslinjene tilsier. Men dette vil være et politisk hamskifte som står stikk i strid med lovnadene fra regjeringen om fellesskap og velferdsstat. Når ble det bestemt at kraftselskapene som er offentlig eid, skal begynne å operere som en privatkapitalist? Da får vi en styrtrik stat og en befolkning der en vesentlig del må få almisser av staten for å klare seg.

Vi har hele tiden trodd at når fossefallene er i offentlig eie, betyr det at de tilhører samfunnet, dvs. innbyggerne. Men her har man innført et system der staten opererer uavhengig av folket, for å få maksimal profitt.

Da blir strømprisen et politisk spørsmål. Vil folk finne seg i å bli flådd for at staten kan bli enda rikere? Det holder ikke med høy olje- og gasspris?

Arild Tanem, leder for energidisponering i Statkraft, bekrefter påstanden til Warren.

– Vi disponerer vannkreftene for å få høyest verdi over tid. Da er det mest kraft tilgjengelig når det er behov for det, sier Tanem.

Han understreker at de venter langt dyrere kraftpriser i Europa senere i vinter. Grunnen til at de sparer på vannet, er både å tjene mer og å redusere risikoen for tomme kraftmagasiner til våren.

Tanem sier de kunne produsert mer strøm, som ville gitt lavere pris, men da ville mer gått til eksport.

 – Hva ville skjedd med prisene hvis dere hadde produsert kraft nå?

– Prisene ville sannsynligvis falt på kort sikt. Da kunne vi gått over til en situasjon hvor vi hadde eksportert igjen. Men da setter vi oss i en situasjon hvor vi øker risikoen for en situasjon hvor det er lite kraft på vinteren og ekstremt høye priser, sier Tanem.

Tanem tenker innenfor det tilbuds- og etterspørselsessystemet som kraftmarkedet i Europa er blitt. Der er det markedet som bestemmer prisen. Statkraft tenker innenfor dette systemet når de holder igjen vann.

Men kraftselskapene unnlater å fortelle at en prismekanisme på et område som er bestemt ut fra temperatur, nødvendigvis vil presse prisene. Folk flest reagerer. Strøm ikke er en vanlig vare. Staten benytter sin posisjon som tilnærmet monopolist. I et fritt marked kan man velge. Men det er ikke mulig i et integrert strømmarked som er bestemt politisk og som attpåtil gjennomfører et politisk mål som trosser økonomiske kalkyler: Grønt skifte.

Ola Nordmann sitter igjen som den store taperen. Det som en gang var vår store fordel, er blitt en belastning, fordi staten har valgt å bli superkapitalist.

Det offentlige som vil støtte «de svake», håver inn på høye strømpriser. Men det snakker de ikke høyt om.

Dyr strøm gir penger i kassen til storbyene

Flere av de største bykommunene forventer ekstra høye inntekter fra sitt eierskap i kraftselskapene. Oslo håver inn milliardbeløp neste år.

Foruten staten, som forventer 28 milliarder kroner i ekstra strøminntekter, er det de større bykommunene som har de største eierandelene i kraftselskapene.

Oslo får som eneeier av Hafslund E-CO, de desidert største inntektene. Oslo eier i tillegg halvparten av Fortum Oslo Varme AS, skriver Nationen.

Dette gir Oslo et forventet utbytte på mer enn 1,6 milliarder kroner i 2022, ifølge Nationen. Det er nesten en dobling av utbyttet for 2021, som var på 873 millioner.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) sa tidligere i høst til Aftenposten at han synes det er rimelig å ta ut et så stort utbytte.

Bergen, som eier 37,75 prosent av Eviny AS, tidligere BKK, regner med å ta ut et utbytte fra selskapet på 260 millioner kroner årlig fram mot 2025. Stavanger kommune vil i 2022 få et utbytte på vel 297 millioner kroner fra sin eierandel i Lyse AS.

 

Vind i Europa gir oss likevel ikke billig strøm nå

Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.