Hans Rustad La all sut fare, florentinar. Harmen fekk form: Du var ein kosmisk regissør, møblerte helvetet og regulerte varmen, og lét Vergil få stilling som sufflør. Di fagre muse førte deg ved handa og gav deg syner ingen skoda før, til scenen femnde heile himmelranda. Kulissane var såleis konsekvent i svart og/eller kvitt. Dei røde banda […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Arkiverte artikler er forbeholdt abonnenter.
