Kommentar

Hvorfor inntreffer katastrofer? Ett scenarie er omstendigheter der folk gir etter for fristelsen til å velge det lettvinte, de enkle forklaringene, de som er brolagt med gode forsetter eller hat. Det ene kan være like skadelig som det andre.

Kanskje Europa befinner seg i en slik situasjon? For å gjøre det riktige må man anstrenge seg, strekke seg ut over det bekvemme, det vante. Men fristelsen til å gjøre det motsatte: gi full gass, og velge mer av det samme, er sterk. For polarisering er som lotto, det høyner innsatsen, og man blir fristet til å spille hasard.

Journalistene, redaktørene og kommentatorene som kommer trekkende med rasistkortet og snakker om grumset i folkedypet, selv der når gamle damer blir slått ihjel på vei til butikken, spiller tilsynelatende ut det gamle kortet, det vi har hørt før. Men siden situasjonen er forverret og folks sinne er økende, må de øke dosen av fremmedfiendtlighets-anklager. Det gir dem en annen «edge».

De driver en slags risikosport: de skal forsøke å stagge folks reaksjoner.

Siden annen verdenskrig har folk hatt en hemning overfor alt som smaker av rasisme. Men ordet har gått fra å være noe som handlet om Martin Luther King til å bli en pavlovsk refleks. Det er de senere år drillet inn i folk av en elite som realiserer en ersatz-utopi: i stedet for den marxistiske utopi fant de den flerkulturelle. Den marxistiske ble en politistat. Hva med den flerkulturelle? Formynderholdninger og utopier går sammen. Formynderholdningene er ikke vanskelig å få øye på i oppdragelsen og belæringen av «folket».

Men det er historiske forskjeller. Hvordan realisere utopien i et informasjonssamfunn som hele tiden motsier utopien? Eliten har lykkes å manøvrere seg inn i en posisjon der den må undertrykke informasjon for å bli sittende. Det skjer delvis, men ikke totalt. Eliten behersker alle de etablerte mediene, men nettet kjenner ingen grenser, og informasjonen spres med lysets hastighet.

Drives til vanvidd

Selv om eliten til nå har spilt rollen som doktor Pavlov er det stadig flere tegn på at eliten begynner å minne om hunden.

Hunden greide å skille mellom en firkant og en sirkel, slik at spyttsekretene ble satt i gang når den så en sirkel. Men når den ble presentert for en ellipse ble den gal. Eliten har selv produsert en ellipse og blir langsomt gal.

De bli gale når de hele tiden må produsere deler av virkeligheten og samtidig benekte den. Hjernen går fremover og bakover i hopp, rykk og napp. Den får en hendelse slengt i ansiktet og et kort øyeblikk reagerer de som andre mennesker. Helt til de aner konsekvensene og damage control setter inn.

Men denne control har også omkostninger for dem selv: den samme løgnen er ikke den samme når situasjonen endres. Skaden på den kognitive evnen blir stadig større. Det var dette som felte det sovjetiske systemet. I lengden er det umulig å leve med de motstetningene man selv reproduserer.

Det eneste som kan hele en slik tilstand er større doser av sannhet.

Ulike spor

Folk og elite er på forskjellige spor. For folk begynner å forstå.

At folk ligger mange hestehoder foran eliten er ikke noe nytt historisk sett. Det har ofte vært tilfelle i førrevolusjonære perioder.

Men måten eliten blir gal på er ny hver gang. Det å skulle produsere sannhet og samtidig benekte den er en slitsom øvelse. Spesielt i et informasjonssamfunn.

Derfor er vår historiske situasjon unik, og ingen kan forutse hvor dette vil ende.

Men det er grunn til å advare mot the perfect storm.

Uten svar

For benektelsen av virkeligheten er som oksygen for de som ikke har noen svar, men stoler på instinktene.

Europa har hatt sterke hemninger mot hat-politikk etter annen verdenskrig. Men demningen ble brutt i i oppløsningen av Jugoslavia. Europas politiske ledelse kunne utmerket sitte og se på at folk ble fordrevet og slaktet. Det var et svært dårlig omen.

OK, det var ikke Vest-Europa selv som ledet an, men man foretok seg ingenting. Det var som om erfaringene fra pre-1939 var glemt.

I Ungarn har man nå fått et parti som er åpent høyreekstremistisk. Som er antisemittisk og antiamerikansk. Le Pen i Frankrike har samme orientering. Og Frihetspartiet i Østerrike.

BNP i Storbritannia, Vlaams Belang i Belgia står etter hva jeg forstår med ett ben i begge leire, dvs. både utenfor og innenfor det parlamentariske system. Liga Nord er noe av det samme. Det finnes krefter som ønsker å spille etter demokratiske regler, men det finnes også krefter som er antidemokratiske, dvs som spiller på hat.

Det er liten tvil om at Europa har fått et ytterliggående høyre igjen med en helt annen appell enn nynazister. Et ytre høyre som må tas alvorlig.

Dødens tango

Ytre høyre vokser på elitens benektelse av virkeligheten. Hver gang det skjer noe alvorlig og kommentatorer slynger ut anklager mot «folket», vokser motstanden, også den hatefulle. Det trengs to for å danse tango. De politisk korrekte, multikulturalistene og ytre høyre danser dødens dans.

Hvordan kommer denne usunne høyredreiningen til uttrykk? Den er instinktbasert, dvs. man tar parti etter hvem som gjør hva. Man sympatiserer feks. med Vladimir Putin fordi han representerer noe vestlig og kristent, mot det muslimske. Man er uimottagelig for fakta. Det er lite kristelig ved Putins system. Tvert om produserer han ekstremister. Man ser veldig godt splinten i muslimsk kultur, men har vanskelig med å se bjelken i egen.

Man har et ønske om to blokker, og ønsker et oppgjør.

The perfect storm er en situasjon der man som en annen investor tar rask gevinst i stedet for en langsiktig avkastning.

Tungetalen til de politisk korrekte og den flerkulturelle utopien har brutt ned den politiske prosessen. Som Golf-strømmen fungerer den ikke lenger. Den sirkulerer ikke vannmassene.

Det sier seg selv at internettsamfunnet gir helt uante muligheter for propaganda og hat.

Det påligger derfor enhver av oss å tenke etter og veie sine ord: hva bidrar jeg til nå? bidrar jeg til hat eller sannhet?

Bare sannhet kan få oss ut av den situasjonen vi er på vei inn i, men den må være uttalt med omtanke og omsorg, med blikk for kontekst og konsekvenser. Ellers kan selv sannhet virke hatefullt.