Feature

Grunnprinsippet i islams historie handler om kampen mellom dar el salaam og dar el harb, kampen mellom det som er innenfor og utenfor islam, kampen mellom de rettroende og de som ikke tror, kampen mellom fredens hus og sverdets hus. Islam er et privilegium som de rettroende ikke skal holde egoistisk for seg selv! Rettroende muslimer skal gi islam til hele menneskeheten, og underveis kvitte seg med alt som kan hindre dem i å nå målet.

Noen religioner, som jødedommen og buddhismen er «relativistiske»; «du har din tro, jeg har min og vi respekterer hverandre». I de jødiske skriftene Talmud, sies det at i Paradis er det plass til rettskafne mennesker fra alle religioner. Dette er en umulighet i islam og kristendommen, som er «triumfalistiske», og betyr at man oppfatter «sin» religionen som Vårherres siste og eneste gyldige beskjed til menneskeheten. Dette førte til en del religionskriger, både innen de to religionene og mellom dem.

I kristendommen har denne oppfattelsen etter hvert falmet, men ikke så i islam!

For en stor og voksende del av den muslimske verden ser man fortsatt på seg selv som de heldige mottagere av Sannheten, og dermed pliktig til å fortsette kampen for å vinne menneskeheten for profeten og islam. Kampen mellom «harb» og «islam» kan bli forsinket av våpenhviler («sulha») av praktiske grunner, men aldri avsluttet før målet er nådd: hele verden i dar el islam!

– Bernard Lewis

Les også

-
-
-
-