Kommentar

Bildet er av en vandalisert katolsk kirke i Glasgow i april.

Raymond Ibrahim har kartlagt forfølgelsen av kristne i muslimske land i lang tid. Det har vært grufulle historier fra land som Egypt, Sudan, Pakistan, Irak, Nigeria. Men nå står også Frankrike og Tyskland på listen. Her vandaliseres og skjendes kirker i et økende tempo. Det er bare et spørsmål om tid før de troende angripes.

Verst er det i Frankrike der to kirker angripes hver eneste dag.

France: On Sunday, March 17, arsonists torched the Church of St. Sulpice in Paris soon after midday mass. Such incidences have become prevalent in France, where on average two churches are desecrated every day. In the previous month, February, vandals plundered and used human excrement to draw a cross on the Notre-Dame des Enfants Church in Nimes and desecrated and smashed crosses and statues at Saint-Alain Cathedral in Lavaur . In 2018 alone, 1,063 attacks on Christian churches or symbols (crucifixes, icons, statues) were registered in France.

Også i Tyskland angripes kirker og konvertitter:

Germany: Four separate churches were vandalized or torched in March. «In this country,» the report explained, «there is a creeping war against everything that symbolizes Christianity…. Crosses are broken, altars smashed, Bibles set on fire, baptismal fonts overturned, and the church doors smeared with Islamic expressions such as ‘Allahu Akbar.’» In the Alps and Bavaria alone, around 200 churches were attacked and many crosses broken: «Police are currently dealing with church desecrations again and again. The perpetrators are often youthful rioters with a migration background.» (

)

Angrepene og truslene mot konvertitter er langt mer betydningsfullt enn vi skulle tro: Det er en voldelig gjennomføring av islam herredømme i Europa. Det er en direkte utfordring av den frihet vi foregir at alle har rett til. Ved å ignorere truslene, beskjærer vi vår egen frihet.

Brente kirker

Hvor mange norske medier har rapportert om brannen i St.Sulpice-kirken og poengtert at den ble påsatt? Brannen kom rett etter Christchurch-massakren og det er grunn til å tro at den var en hevn, i likhet med angrepet på en trikk i Utrecht.

Journalister og politikere lider av en stor frykt: De er redde for å se ned i den avgrunnen de selv har skapt. Tenk om brannen i Notre Dame var påsatt? Hvis Frankrike var et normalt land ville man turd å vurdere en slik mulighet objektivt. I stedet ble det øyeblikkelig konkludert med teknisk årsak, før brannen var slukket. Folk får med seg at visse spørsmål ikke må stilles og de trekker sine konklusjoner i sitt stille sinn. Hvor mange gjør det? La oss minne om at mediene ble tatt på sengen av Brexit og Trump. Det er grunn til å tro at langt fler er mot angrepet på kristendommen og den pågående islamisering, enn det som som er synlig. Meningsmålinger viser at et flertall mener at islam ikke er forenlig med demokratiet. Det gir eliten panikk.

Kartlegging av kristenforfølgelser i Europa er ikke lenger fantasi. Mediene kommer til å fortie dem. De har en sekundær begrunnelse: Det kan egge til hat mot muslimer. I deres forkvaklede univers er dette en rasjonell begrunnelse.

De sitter allerede på toget som er på vei mot et islamisert Europa.

De to hus

En viktig forutsetning har vært fortielse av hva kristne i den muslimsk-dominerte del av verden har vært utsatt for, i årtier og århundreder. Norske medier har vært mest opptatt av å promotere fortellingen om de tre abrahamittiske religioner.

Den norske kirke har tatt steget inn i islams hus. Dette er et religiøst begrep – dar al-islam. Der hersker fred. Islams fred, som er forenlig med at de vantro betaler skatt og er annen eller tredje rangs borgere. Utenfor dar al-islam ligger dar al-harb, krigens hus. I Norge som i Vest-Europa hersker begge deler: Islams hus og krigens hus. De som tar steget inn i islams hus, vil oppleve å bli tatt imot med åpne armer. Ledelsen for begge kirker – både den protestantiske og den katolske – har tatt dette steget.

Men ikke de troende. De nominelt kristne som tar steget inn i islams hus er ikke lenger troende. Hvordan kan man si/se det? Ett viktig tegn er at de svikter sine trosbrødre. Dette har pågått lenge. Mediene, politikerne og kultureliten har snudd seg bort fra forfølgelsen av kristne i den muslimske verden. De vil ikke høre om den.

Ved å fortie forfølgelsen blir de medskyldige. De blir medskyldige fordi den samme krigen mot kristendommen er kommet til Europa. Nå gjelder det vår egen kultur, våre egne verdier, vår egen frihet.

Et stort skisma

Det er derfor oppstått et stort skisma i Vesten: Mellom dem som tilhører islams hus og de som tilhører krigens hus.

Våre myndigheter vil anstrenge seg for å lokke folk inn i islams hus. Der hersker fred. De vil lukke ned medier og fortie undertrykkelsen av kristendommen, den frie tanke, det frie ord og demokratiet.

Skismaet vil bli stadig tydeligere. Hvis folk forstår hva som foregår vil de velge demokratiet og friheten, selv om det betyr å bli stående i krigens hus.

Det er ikke en situasjon vi har valgt. Den er påtvunget oss av de som har tatt steget inn i islams hus.

Kampanjen for IS-familiene – et omen

Kampanjen for IS-familiene er et sterkt bevis på at eliten har tatt steget inn i islams hus.

Det er en helt utrolig utvikling: Fra de forferdelige meldingene om IS’ brutalitet først kom, er det bare gått fem-seks år. Man skulle ikke tro det var mulig å foreta den bevegelsen som norske medier og politikere har foretatt, og omfavne morderne og deres familier, på så kort tid. Det er ikke rasjonelt.

Det sier noe om at eliten har foretatt en emosjonell og religiøs forvandling. De omfavner det grusomste for å vise sin humanitet. De beviser for den muslimske befolkning deres storsinn – selv IS-familiene er det plass til i det nye Sverige, det nye Danmark og Norge.

Muslimene er kostbare med sin anerkjennelse. Den gis bare på islams egne premisser. Ikke demokratiets. Nå har våre myndigheter og medier bevist at de har gjort seg fortjent til den.

Myndighetene og mediene vil stige til værs på denne rosen. De vil tro det er et bevis på deres evne til integrering.

Vi andre som har bevart jordforbindelsen ser at det er eliten som integreres i islam.

Paralleller

Vi ser allerede paralleller mellom det kristne utsettes for i den muslimske verden og det som skjer i Vest-Europa:

In a separate incident, three Muslim men kidnapped a 13-year-old Christian girl, forced her to convert to Islam and marry one of her abductors. When the girl’s distraught family finally discovered her whereabouts, her new Muslim family insisted that she had willingly become Muslim and produced a forged marriage certificate falsely indicating that she was 18, the legal age of marriage.

Er ikke dette samme mentalitet som kommer til uttrykk i det seksuelle misbruket av småjenter og sosialt utsatte i engelske byer som Rotherham?

Fellesnevner for minoritetens situasjon i den muslimske verden er utsatthet: Det er ingen som kan beskytte dem.

Det er det samme Katie Hopkins sier at europeiske jøder opplever: «En politimann kommer på døren og forteller at sorry, vi kan ikke beskytte dere.»

Forfølgerne er for mange og bor blant en stor og voksende befolkning, og den vil ikke irettesette sine egne, for den deler de samme oppfatning av jøder, bare ikke like aktivt morderiske som de som dreper gamle damer som overlevde Holocaust.

Infiltrert

Vi har allerede kommet så langt i Europa at kristne konvertitter fra islam blir avvist som asylsøkere. Deres grunnlag anerkjennes ikke. Dette har skjedd med to iranske asylsøkere, en mann og en kvinne. Ikke bare fikk de avslag, innenriksdepartementet polemiserer mot dem og sier at det er kristendommen som er en voldelig religion.

In his rejection letter from the UK’s Home Office, the Iranian man was told that biblical passages were «inconsistent» with his claim to have converted to Christianity after discovering it was a «peaceful» faith. The letter cited several biblical excerpts, including from Exodus, Leviticus, and Matthew, as supposed proof that the Bible is violent; it said Revelation was «filled with imagery of revenge, destruction, death and violence.» The rejection letter concluded: «These examples are inconsistent with your claim that you converted to Christianity after discovering it is a ‘peaceful’ religion, as opposed to Islam which contains violence, rage and revenge.»

In the second case, an Iranian female asylum seeker was sarcastically informed in her rejection letter that «You affirmed in your AIR [Asylum Interview Record] that Jesus is your saviour, but then claimed that He would not be able to save you from the Iranian regime. It is therefore considered that you have no conviction in your faith and your belief in Jesus is half-hearted.» Discussing her experiences, the woman said: «When I was in Iran I converted to Christianity and the situation changed and the government were [sic] looking for me and I had to flee from Iran…. In my country if someone converts to Christianity their punishment is death or execution.» Concerning the asylum process, she said that whenever she responded to her Home Office interviewer, «he was either chuckling or maybe just kind of mocking when he was talking to me…. [H]e asked me why Jesus didn’t help you from the Iranian regime or Iranian authorities.»

Den saudi-arabiske kvinnen som Document intervjuet under et møte med Ex-muslims of Norway, fortalte det samme fra Paris: Hvis hun som saudi-arabisk kommer utildekket til et offentlig kontor, får hun spørsmål om hvorfor hun ikke er tildekket og må stille bakerst i køen. Dette er Paris.

Hatlover som islams forlengede arm

Det samme kommer til å skje eller skjer allerede som følge av integrering i offentlig sektor og privat: Du skal være forsiktig med å si noe som kan bli oppfattet som kritisk til islam.

Her fungerer de nye diskriminerings- og hatlovene som islams forlengede arm: I praksis innfører de blasfemilover bakveien. Det er en sømløs overgang mellom hatlover og blasfemilover når medier og politikere hele tiden trekker frem at det er muslimer som må beskyttes.

For å forstå hva som skjer må man tre ut av den kunstige boblen våre medier og politikere omgir seg med og ta steget ut i den virkelige verden. Det er kaldt der ute, men du har den indre klarhet som kun sannhet kan gi. I islams hus er det flust med penger og fine ord. Men de kan ikke beskytte barna dine. Det er den samme volden IS-barna er blitt utsatt for. Men våre myndigheter viser at de ikke har forståelse for problemene de tar hjem. De er mest opptatt av å bevise sin store humanitet.

De tærer på det reservoar av civility, av sivilisert kultur, som fortsatt er igjen i Europa.

Våre myndigheter og medier viser at de ikke forstår hva som holder våre samfunn oppe.

 
 

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.

 

Hvis du vil at Document skal arbeide mer med dette temaet, bør du kanskje vurdere å støtte oss:

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

 

Dette er også en viktig bok:

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!