Måne­dens Martha er et eks­tra­num­mer Dron­nin­gen av musik­kens rike ga etter åpnings­kon­ser­ten under Cho­pin-kon­kur­ran­sen i War­szawa i 1980, der hun satt i dom­mer­pa­ne­let, 15 år etter at hun selv vant kon­kur­ran­sen. Få dager etter dette opp­ta­ket trakk hun seg i pro­test over at Ivo Pogo­re­lich ikke kom til fina­len.

Vi hører første stykke fra Schu­manns Kin­der­sze­nenVon Frem­den Län­dern und Men­schen. Så enkelt, så vans­ke­lig.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629


  • Takk for ukas Martha,med et av de meste popu­lære styk­kene fra Kin­der­sze­nen, Chris­tine. Det er mye som kan sies om Schu­mann, denne mer­ke­lige man­nen som gled inn i psy­ko­sens mørke, men som var en slik raus per­son, en per­son­lig raus­het som Brahms lærte mye av og som vi alle vel kunne lære noe av. Om Martha er det jo også mye å si, men denne gan­gen vil jeg bare påpeke hvor vak­ker hun var (er). Det er vel for­mas­te­lig å si slikt i vår kjønns­fa­scis­tiske tid. Legg merke til de lubne og vakre under­ar­mene hen­nes. Knut Ham­sun ville ha falt i sta­ver om han hadde sett dem. Skulle gitt mye for å kunne gi disse armene et kyss.

  • Chris­tian Skaug

    Hvis det ikke hol­der med én stor Cho­pin-for­tol­ker med flotte armer på en kveld, får du ta deg en tur over hit.