Sakset/Fra hofta

Århus Universitet har gitt årets Global Dialogue Prize til den tidligere presidenten for Iran, Mohammad Khatami, og den iranske filosofen Dariush Shayegan.

I følge medlem av priskomiteen, lektor og koordinator ved faggruppen for arabiske og islamske studier ved Århus universitet, Logark Sedgwick, skyldes pristildelingen hovedsakelig Shayegans arbeid for å utvikle en «ny intellektuell og vitenskapelig modell for nærmere relasjoner mellom sivilisasjoner», noe komiteen mener er et «begrep for nødvendig og frigjørende «hybridisering».

Samtidig gir Global Dialogue Prize Award Committee prisen til Mohammad Khatami i anerkjennelse av at den tidligere iranske presidenten «brukte sin posisjon til å utvikle de ideene Shayegan hadde uttenkt da han foreslo at FN utnevnte et år til Year of Dialog Among Civilisations», hvilket FN etterkom i 2001. Dette er noe helt annet enn å gi en pris Den islamske republikken Iran, mener Sedgwick og forklarer at Global Dialogue Prize ikke bare skal anerkjenne forskning, men også hva denne kan bidra med i virkelighetens verden. I virkelighetens verden er det forresten Grundfos som finansierer Dialogue-prisen på kroner 500.000, mens Århus kommune, Region Midtjylland og VisitAarhus tilsammen betaler kroner 600.000 for selve arrangementet.

– Dariush Shayegan sto for forskningen og Mohammad Khatami omsatte den til praksis, for det er et faktum at uten sistnevnte ville det ikke vært noe Year of Dialog Among Civilizations i FN-regi, fortsetter Sedgwick – før han legger til:

FN-året Year of Dialog Among Civilizations er slut, og som så mange andre FN-år så har det tydeligvis ikke løst problemet. Relationer mellem kulturer og mellem værdier er fortsat vanskelige.

Men Mohammed Khatami fikk altså prisen likevel. Den splitter nye Fortaler for Dialogue mellom Sivilisasjoner hadde for øvrig dette å si da han under et offisielt besøk i Italia i 1999 oppdaget at den fatwa-rammede – med hjertelig hilsen fra Iran og ikke minst en kar ved navn Mohammed Khatami, som personlig krevde fatwaen omsatt til praksis i 1989 – forfatteren Salman Rushdie befant seg i landet for å motta en pris:

»Jeg er dybt utilfreds med, at en person, der har krænket flere end én milliard muslimers tro, skal opmuntres på denne måde.«

Han tilføjede: »På denne måde forstærker man sammenstødet mellem civilisationer.«

Khatami var president i Iran fra 1997 til 2005. Han tilhører ikke den mest fanatiske fløyen av Teherans prestestyre, men er stadig en varm fortaler for den islamske revolusjon og Irans forfatning som – omsatt til praksis – like stadig legitimerer undertrykkelse av religions- og ytringsfriheten, kvinner, homoseksualitet og likestilling. Khatami har heller aldri anerkjent det iranske folkets rett til å selv velge sin regjering, og under hans ledelse ble religiøse minoriteter forfulgt og frafall fra islam ble straffet med døden. 18 kvinner ble – i praksis – steinet til døde mens Khatami satt som president og i 1999 fikk landets myndigheter Khatamis tillatelse til å knuse de daværende studentdemonstrasjonene, noe som omsatt til praksis kostet svært mange liv.

Her er det nok på sin plass å påpeke at Khatamis form for Dialogue i praksis tross alt bare gikk ut over vanlige iranere, da – og ikke mer viktige personer, som for eksempel de ansatte ved Århus Universitet eller medlemmene av the Global Dialogue Prize Award Committee. Så hvorfor bry seg med bagateller som steining, henging i heisekraner, tortur og mishandling og sånn, liksom?

I perioden 1982 til 1992 var Khatami minister for kultur og islamsk veiledning. Da fungerte han som mullahstyrets sjefsensor og utvirket at hundrevis av bøker, filmer og kunstverk ble forbudt, mens iranske forfattere, kunstnere og intellektuelle flyktet an mass fra den kulturelle undertrykkelsen. Kvinnelige skuespillere og barn fikk ordre om å tildekke seg i spillefilmer, og under krigen mot Irak krevde Khatami at kunst og litteratur skulle brukes i krigspropagandaen.

At Grundfos – som gjerne vil omsette varene sine i den muslimske verden – velger å finansiere en slik pris er forståelig, skriver Jyllands-Posten i en leder. Men hvorfor skal et uavhengig universitet legge navnet sitt til?

En global dialogpris fra Aarhus Universitet til Khatami er en skændsel for dem, hvis fornemste opgave det er at værne om den akademiske frihed, og det er en tilsmudsning af begrebet dialog, der, hvis det skal have nogen mening, må grunde sig på en ubetinget anerkendelse af individets frihed. Khatami repræsenterer ingen af delene.

Da gjenstår det nok bare å sende sine varmeste gratulasjoner til både herr Fortaleren for Dialogue mellom Sivilisasjoner, Århus Universitet generelt og faggruppen for arabiske og islamske studier spesielt. Det skal godt gjøres å ytterligere diskreditere det altomfattende og moteriktige begrepet Dialogue i disse dager, så dette bør regnes som en enestående prestasjon. Alt tatt i betraktning later det til å være ekstraordinær trengsel og ditto spisse albuer når det gjelder å få flettet inn ordet Dialogue i så malplasserte sammenhenger som overhode mulig, så Århus Universitet har om ikke annet vist omverdenen at selv amatører kan oppnå noe på områder vi vanligvis overlater til mer profesjonelle hyklere.

Gratulerer med dagen!