Nytt

Hvis ikke Stoltenberg-regjeringens nye statsbudsjett inneholder en økning av pressestøtten kan Dagsavisens dager som dagsavis være over.

– Spørsmålet er hvor lenge vi kan klare å overleve som avis med daglige utgivelser. Hvis vi ser ett til to år framover, er det grenser for hvor mye vi kan tåle, sier redaktør Carsten Bleness til Klassekampen.

Dagsavisen får nesten 40 millioner kroner i offentlig støtte i året, men de røde tallene øker stadig.

– Dagsavisen kuttet ti millioner kroner i budsjettet i fjor, og nå setter vi i gang med en ny nedbemanningsrunde. Det er vi nødt til å gjøre om vi skal komme oss gjennom 2010. Når kostnadene øker og inntektene ikke gjør det, blir det fort vanskelig, sier redaktør Bleness til Klassekampen.

Gamle løfter

«Regjeringen vil bidra til å opprettholde mangfoldet i avisutgivelser, både i verdiforankring, geografi og innhold. Pressestøtten skal økes.»

Slik lød det den gang, da de rødgrønne regjeringspartiene satte seg ned og forfattet den første Soria Moria-erklæringen for fire år siden. Det konkrete løftet om økt pressestøtte har så langt ikke blitt fulgt opp.

I den nye Soria Moria-erklæringen som ble presentert i forrige uke, snakker regjeringspartiene fortsatt om viktigheten av det å ha en differensiert presse, men ordvalget er betydelig tonet ned i forhold til regjeringens tiltredelsesdokument fra 2005.

Der det før het at «Pressestøtten skal økes», heter det nå at man ønsker å «gjennomgå innretningen av pressestøtten for å sikre et mediemangfold, små lokalaviser og kvalitet i mediene».

Nøyaktig hva som ligger i den formuleringen, vil dagens framleggelse av statsbudsjettet fortelle. Men i praksis har regjeringens politikk de siste fire årene ført til at pressestøtten har sunket, hevder Dagsavis-redaktøren.

Bleness har ingen forventninger til at Stoltenberg-regjeringen kommer til å stå ved løftene den ga for fire år siden og mener at pressestøtten er under et massivt press:

– Pressestøtten er under massivt press, og regjeringen ivrer ikke lenger for å beholde den. Det er en rådende holdning i samfunnet at alt som ikke gir et kommersielt overskudd alene bør man ta bort. Jeg ønsker meg en kulturminister som sier at slik støtte er et viktig redskap for å ivareta det avismangfoldet som finnes. En slik statsråd har vi ikke hatt disse fire årene.

Beskrivelsen av den sittende kulturministeren, deles også av styrelederen i Mediebedriftenes landsforbund (MBL), Ivar Rusdal.

– Trond Giske har fått til mye som kulturminister, men for vår del har han ikke skapt seg noe stort ettermæle, sier han.

– Regjeringen kom med konkrete løfter i Soria Moria I, likevel har ingenting skjedd med pressestøtten. Hvorfor?

– Politikkens natur er vel at enkelte ting utsettes. Nå venter vi egentlig mest på det utvalget som Giske lovte å sette ned, det som skulle se nærmere på helheten i regjeringens mediepolitikk. Der finnes det andre elementer som betyr mer enn pressestøtten, mener vi, blant annet momsordningene norske mediebedrifter nyter godt av. Nå gjelder det å stikke fingeren i jorda og ellers ta imot det som kommer. Utover det har vi ingen forventninger, sier MBL-lederen.

Klassekampen: D-dag for Dagsavisen