Nytt

Stemmene til årets Stortingsvalg er ferdig talt opp, og de borgerlige partiene fikk 49.070 flere stemmer enn den rødgrønne regjeringen. Likevel får de ikke flest representanter på Stortinget.

– Forklaringen på det merkelige utfallet ligger i innbakte skjevheter i valgordningen vi har i Norge, sier valganalytiker Svein Tore Marthinsen til VG Nett.

– Dette er et utfall som vil skape mer debatt knyttet til valgordningen, håper Marthinsen, som legger til at de borgerlige også fikk flest stemmer ved forrige stortingsvalg. Den gangen fikk de borgerlige 22.000 flere stemmer.

Skjevdelingen skyldes to forhold:

– Arealfaktoren gjør at stemmene til velgere i store fylker som Finnmark eller Sogn og Fjordane teller mer enn stemmene i små fylker som Oslo, Akershud og Vestfold.

– Utjevningsmandatene kompenserer ikke for at mandatfordelingen på Stortinget gjenspeiler det faktiske valgresultatet.

Marthinsen mener at dette fører til en svekkelse av legitimiteten som ligger i bunnen, fordi det ikke blir samsvar mellom det velgere stemmer og det som blir utfallet. Han understreker at han hadde ment det samme om de borgerlige partiene fikk stortingsflertall.

– Hver stemme burde telle like mye, uavhengig av om man bor i et stort eller lite fylke. Nå har vi en regjering som vil sitte i åtte år uten å ha flertall blant velgerne, sier Marthinsen.

Han trekker paralleller til presidentvalget i USA, da Bush ble president for første gang.

– Mange her hjemme gikk høyt ut og mente det var uhørt at George W. Bush kunne bli president, når han fikk færre stemmer enn Al Gore. Kanskje det er på sin plass å feie for egen dør her hjemme, foreslår Marthinsen.

Professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen forklarer at i henhold til dagens valgordning kan en politisk blokk ha så lite som 46 prosent av stemmene, og likevel få flertall på Stortinget.

– Det skyldes valghistorien, der man har hatt forskjellige partipolitiske interesser og gjort forskjellige forandringer på valgordningen, forteller han og fortsetter:

– Man kan spørre om det er udemokratisk, men så lenge alle partiene er med på det, er det greit. Man går jo inn i valget med bevissthet om spillereglene. Det er jo ingen som nekter Høyre og Frp å slå seg sammen, og dermed få styringstillegget, fremholder Aarebrot.

PS: Selv om man teller med partiet Rødt som støtteparti til de rødgrønne, får de borgerlige partiene 12.972 flere stemmer totalt.

VG: De borgerlige fikk flest stemmer – tapte valget