speil_og_linser.jpg


Skoleplansje om speil og linser
Bergen Skolemuseum

Den som gikk på folkeskolen en eller annen gang i tiden frem til ca. 1980, vil ganske sikkert huske de store rullegardinkartene og de instruktive plansjene med illustrasjoner av alt fra insekter og damplokomotivets virkemåte, til birkebeinerne og Jesu triumferende inntog i Jerusalem (en flyktig popularitet). Som følge av den pedagogiske eh… utviklingen har disse siden vært sjeldnere å se. Henvist til skolenes loft som de ofte er, i verste fall til dynga i forbindelse med innflytting i nye lokaler, må man betegnende nok begi seg til et museum for å finne dem i dag.

Det konkrete og praktiske lærestoffet som en gang fungerte såvel allmenndannende som yrkesforberedende, har i mellomtiden veket plass for pjattet, prosjektarbeidene og informasjonsteknologien (PPI) som etter sigende skal forberede elevene på det såkalte kunnskapssamfunnet, og det er således fristende å spørre seg hvor mange elever som i dag går ut av skolen med en klar forståelse av egenskapene til konvekse eller konkave linser og speil. For snart ti år siden kritiserte Clifford Stoll denne utviklingen, og en av de første skolene i New York som pådyttet elevene hver sin laptop, gav ham for et par år siden i realiteten rett, da de droppet det kostbare påfunnet i fravær av positive erfaringer med det.

I en tid hvor det er vanskelig å skaffe dyktige håndverkere eller andre fagpersoner som på tilfredsstillende vis er i stand til å løse praktiske problemer for en, og hvor man etterhvert innser at industrien som skapte velstanden i det moderne Vesten langt på vei er utflagget, var det kanskje en tanke å bringe både det substansielle skolestoffet og de yrkesrettede videreutdanninger til heder og verdighet igjen. En som har tenkt i disse baner er amerikaneren Matthew Crawford, en filosofiutdannet tidligere universitetsmann og tenketankansatt, som i en ny bok blant annet beskriver hvordan hans arbeidsglede økte da han tok farvel med skrivebordet for å begynne å reparere motorsykler.