Nytt

Det var et sannhetens øyeblikk i intervjuet med David Irving. Trude Teige begynte å fortelle om hans eldste datter som led av schizofreni i 17 år og begikk selvmord i en alder av 35. Irving avbrøt henne: -Ja, og nå skal du spørre meg om hva som ville blitt hennes skjebne under nazismen.

Ja, det var det Teige hadde tenkt. Hva følte Irving med tanke på hva hennes skjebne ville vært?

Da er det Irving svarer: – Man må vite å legge familiehistorier til side, uansett hvor tragiske de er.

Så går han over til å fortelle om et fotografi han fikk oversendt fra en amerikaner nylig. En handikappet tysk jente hadde skrevet brev til Føreren i 1937, og fortalt om sitt liv, og Hitler var blitt så rørt at han hadde sendt henne ett av de mest «magnificent» fotografier av ham selv, med signatur.

Slik snakker Voldemorts sendebud. Utgangspunktet var hans egen datters selvmord, men assosiasjonene Irving får er en tysk handikappet jente som skriver til Føreren, som røres og sender et bilde av seg selv.

Med tanke på hva som virkelig skjedde med handikappede i Tyskland er dette et blikk inn i Irvings sinn. Han er et sendebud. Føreren og nazismen er ikke døde for ham, men levende, og han er sendt for å forkynne. Hvilken kappe kan passe bedre enn historikerens?

Men dette er hinsides TV2s fatteevne. De tror ikke på at nazismen fortsatt er levende, og at Irvings ord kan utløse noe der ute.

De ville invitert Voldemort i studio til eksklusivt intervju. Han ville sådd sin dragesæd og de ville blitt sjokkert over å møte den på gata. Slikt skjer bare på film.