Sakset/Fra hofta

Når politisk korrekte journalister skal intervjue og gjengi hva en prinsipiell forsvarer av ytringsfriheten mener, får de problemer. Det er visse stengsler i hodet de ikke klarer å overskride. Åshild Langveds intervju med Flemming Rose i Dagsavisen er et eksempel.

Ifølge Langved mener Rose at utspillet om «radikal islam» bare er en avledning fra politikere for å slippe å snakke om ubehagelige ting i integreringsdebatten, som omskjæring og tvangsgifte, dvs. kulturforskjeller. Jeg tviler sterkt på om Rose er så dårlig informert.

Flemming Rose rister på hodet av blasfemisaken, hijabdebatten og sist ut, Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolbergs uttalelser om radikal islam, en ideologi som legitimerer voldsbruk. Så smiler han lurt.

Rose ville aldri riste på hodet av blasfemi-saken og hijab-debatten. De er nettopp eksempler på den typen saker som danskene har vært flinke til å reise, saker som angår frihetsverdiene.

Han ville heller ikke ristet på hodet av Kolberg, fordi Kolberg forsøkte å reise en prinsipiell debatt. Kolberg ble i stedet ledd ut av en elite, av smaksdommere, som slett ikke ønsker en frihetsdebatt, for den vil endre premissene for debatten, fra et spørsmål om toleranse og flerkultur til et spørsmål om verdier og prinsipper som fellesskapet bygger på.

Dessverre avspeiler denne forvirringen Langveds egen posisjon. Hun har selv latterliggjort Kolberg, og når hun skal gjengi Rose, greier hun ikke forstå hva han mener.

Rose ville sagt: Kolberg forsøker å trekke en grense, og bruker radikal islam som stikkord for ting vi ikke ønsker. Motparten misforstår med og uten vilje, for å legge debatten død. De kaller det polarisering, opphisselse, oppisking osv. og advarer i samme øyeblikk mot konsekvensene. Det er utpressing og trusseltaktikk.

Rose ville gjenkjent dette og blåst av det, hvis han hadde fulgt norsk debatt tett nok. Dette har danskene selv vært igjennom. Disse truslene gjør ikke inntrykk på dem lenger. De ser det for hva det er: manipulasjon, forsøk på å intimidere og kontrollere debatten utenfra.

I Norge kaller man denne typen fri debatt for «danske tilstander», og dermed har man plassert og definert seg selv.

Skygger for islamdebatten