Gjesteskribent

Noen ganger dukker det opp hendelser helt uten om det vanlige. Man kan gjøre det til kuriosa – ved å overdrive særhetene slik at det blir bisarr og aparte. Eller man kan prøve å se etter forståelsesrammer. Finnes de? Da kan en spesiell hendelse bli en illustrasjon på fenomen vi ikke forstår, eller enda sterkere; ikke kjenner til.

Den iranske forretningsmannen Farhad Hakimzadeh ble sist uke dømt til to års fengsel av en britisk domstol. Han var funnet skyldig i å ha vandalisert uerstattelige sjeldne bøker i British Library og the Bodleian ved Oxford University. Han er ikke den første som stjeler sjeldne bøker. Det later til å være en tvangstanke hos bestemte mennesker at de må eie det uerstattelige skatter. Men Hakimzadeh stjal ikke, han ødela. Med en tapetkniv skar han sider ut av bøkene. Vi snakker her om bøker fra 1500-tallet og fremover, dvs historiske klenodier. På disse brukte han tapetkniven og som en kunstkjenner visste han hva han gjorde: han ødela dem. Det er som å gå løs på en Rembrandt med tapetkniv. Når disse bøkene er skåret i og savner en side, er deres verdi sterkt beskåret.

Hakimzadeh var spesielt opptatt av reiseskildringer, som dokumenterte kontakten mellom Vesten og Orienten. Han skar ut fra 150 bøker. Sidene var skåret helt inn til margen, så det var vanskelig å oppdage.

Vi snakker her om meget sjeldne bøker med en begrenset krets lesere, som oftest er spesialister på feltet. Etter en stund var det derfor noen som oppdaget at det manglet et kart eller en viktig opptegnelse. Det ble slått alarm og to kommisjonener satte i gang en granskning. Det er ikke hvem som helst som slipper til i lesesalen for disse sjeldenhetene. Man må medbringe to sett id-dokumenter og det føres elektroniske lister. De viste at det var en sammenheng mellom Hakimzadehs lån og bøkene som ble ødelagt.

Man foretok ransakinger hjemme hos ham, og fant der etter grundige undersøkelser at noen forsvunne sider var stukket inn i bøker i hans bibliotek. Til å begynne med svarte Hakimzadeh på spørsmål, men da nettet snørte seg sammen rundt ham, ble han helt taus.

Det meste av materialet han stjal er forsvunnet, man regner med at det er ødelagt for alltid. Hvorfor skulle han ødelegge de uerstattelige bøkene, som han meget vel visste både verdien og betydningen av?

The monetary damage he caused over seven years is in the region of £400,000 but Dr Kristian Jensen, head of the British and early printed collections at the library, said no price could be placed upon the books and maps that he had defaced and stolen.

«These are historic objects which have been damaged forever,» said Jensen. «You cannot undo what he has done and it has compromised a piece of historical evidence which charts the early engagement of Europeans with what we now know as the Middle East and China.

«It makes me extremely angry. This is someone who is extremely rich who has damaged and destroyed something that belongs to everybody.»

Her begynner det å bli nifst.

Hakimzadeh har tidligere vært leder av Iran Heritage Foundation, en stiftelse for spredning av iransk kultur som har hatt gode kontakter til Teheran. Hakimzadeh kan ha vært regimets mann. Det kan ha vært en slags sabotasje mot urkildene, som kunne dokumentere forbindelsen mellom Vesten og Orienten. Hans oppdragsgivere i Teheran kan ha hatt som mål at bevis på disse kontaktene skulle utslettes: for det var slike hendelser Hakimzadeh var spesielt ute etter å fjerne.

Det oppstår en vanvittig tanke: noen får det for seg at de skal slette kildene. Det er rett å slett det Hakimzadeh har forsøkt, enten han nå har gjort det på eget eller andres initiativ. Han har forsøkt å slette originalkildene. Det er det samme som å forsøke å endre den historiske hukommelsen. Ikke rart at bibliotekarene i British Library er opprørt. Det har aldri forekommet før at noen har forsøkt – bevisst – å ødelegge den historiske arven på denne måten.

Hakimzadeh er ikke gal. Han er stenrik og har råd til å kjøpe det som er å få for penger. Hadde det vært tyverier, ville saken vært rasjonell. Men han ødela bøkene, fjernet bestemte opplysninger, og det gjør den uhyggelig. Er det en fanatisk islamisme som nå også trenger seg inn i de innerste og mest verdifulle hvelv der kulturskatter lagres, for å ødelegge det som ikke passer ideologien?

Alle har sett bildene av Leo Trotskij som ble retusjert vekk av Josef Stalin. Snakker vi her om en retusjering av originalkilder fra 1500-1600-1700-tallet? Det er i tilfelle et angrep på Vesten som man må sette seg ned og ta det rolig for helt å fatte. Kan Hakimzadeh ha vært utsendt for å endre historien om forholdet mellom Europa og Orienten? Det vitner om en aggressivitet og en ideologisk fanatisme uten sidestykke. De menneskene som er i stand til å tenke i slike banker, er i stand til mye mer.

Vi har vanskelig for å fatte hva det betyr om Iran skulle få atombombe. Kanskje de ødelagte bøkene i British Library gir en pekepinn.


The thief who stole pages from history

History’s missing pages: Iranian academic sliced out sections of priceless collection
• British Library to sue after 150 books are vandalised
• Wealthy scholar pleads guilty and may face prison

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også