Kommentar

Den argentinske forfatteren Jorge Luis Borges hadde en drøm om et verdensbibliotek og en bok som rommet alt. Nå er hans drøm i ferd med å bli virkelighet. Det vil revolusjonere ikke bare mengden av tilgjengelig viten på, men måten vi bruker den på.

Det er særlig det siste som er det virkelig banebrytende i Kevin Kellys artikkel «Scan this Book», en lengre artikkel i New York Times Magazine 14. mai.

Men først må all viten gjøres tilgjengelig.

Mange har fått med seg Googles ambisiøse prosjekt om å scanne samtlige bøker i bibliotkene til de fem ledende amerikanske universitetene. Personlig var jeg ikke klar over at dette bare utgjør en liten del av den digitalisering som foregår. Vel har ærgjerrige nasjoner som mål å scanne sin kulturarv, slik Nasjonalbiblioteket har tenkt. Men at det f.eks sendes millioner av bøker til Kina for å scannes der, var ukjent for meg. Det koster hele 30 dollar å scanne en bok i USA og bare 10 dollar i Kina.

Stanford har 8 millioner bøker. Det har nå kjøpt en robot fra Sveits som scanner bøkene selv, 1.000 sider i timen, og gjør det så forsiktig at den kan behandle selv gamle, skjøre bøker.

Digitalisering er business og kunnskapsspredning: et bibliotek låner ut sine bøker til digitalisering og får titalls så mange digitale kopier tilbake.

A university can expand a typical 60,000-volume library into a 1.3 million-volume one overnight. At about 50 cents per digital book acquired, it’s a cheap way for a library to increase its collection.

Det finnes mange spesialsamlinger og spesialbibliotek rundt om i verden: disse blir nå tilgjengelige for alle, over alt.

De som virkelig vil profitere på digitaliseringen er folk i fattige, eller ressurssvake nasjoner. De vil nå sitte med de samme verktøy som avanserte land. Det er ikke perfekt, men likevel et enormt skritt.

The most dramatic effect of digital libraries will be not on us, the well-booked, but on the billions of people worldwide who are underserved by ordinary paper books.» It is these underbooked — students in Mali, scientists in Kazakhstan, elderly people in Peru — whose lives will be transformed when even the simplest unadorned version of the universal library is placed in their hands.

Hvor stort?

At alle verdens bøker kan digitaliseres i tidens løp, er fattbart. Men det stopper ikke der. Ikke bare bøker, men alle andre menneskelige kunstverk bestående av tegn, kan og vil bli digitalisert: film, bilder, websider, radio-tv programmer, tidsskrifter, aviser.

From the days of Sumerian clay tablets till now, humans have »published» at least 32 million books, 750 million articles and essays, 25 million songs, 500 million images, 500,000 movies, 3 million videos, TV shows and short films and 100 billion public Web pages. All this material is currently contained in all the libraries and archives of the world. When fully digitized, the whole lot could be compressed (at current technological rates) onto 50 petabyte hard disks. Today you need a building about the size of a small-town library to house 50 petabytes. With tomorrow’s technology, it will all fit onto your iPod. When that happens, the library of all libraries will ride in your purse or wallet — if it doesn’t plug directly into your brain with thin white cords.

Det er kanskje en stund til det hele rommes i en ipod, men kanskje ikke så lenge til alt finnes på samme plattform. Allerede idag er det lagt ut mye spennende foto-billedmateriale og itunes gir en forsmak på tilgjengeligheten for musikk. Google gir en forsmak på verdensbiblioteket med sin books.google.com.

Den som har brukt amazon, books.google, ipod, og tags på flickr, har oppdaget hvordan noe interessant fører til noe annet, beslektet. Det er kryssreferanser omtrent som våre asossiasjoner.

Det mest spennende ved Kellys artikkel er at et digitalisert bibliotek vil fungere på en annen måte enn et fysisk: I et fysisk står de ved siden av hverandre, de utgjør hver sitt eget univers, bortsett fra at innholdet finnes inne i hodet til forfatteren og leserne, som gjør forskjellige ting med det. Men hvis A leser en bok, vet ikke B hva han fikk ut av det. Det gjør han i den digitaliserte boken. Da kan A gjøre notater, legge inn linker, tags, kommentarer, forfølge en problemstilling og gå tilbake og utfylle boken. A kan lage en helt ny bok, med linker til en rekke andre bøker, artikler og andre lesere.

Digitaliseringen åpner for at Verdensbiblioteket blir en eneste stor bok hvor lesere og forfattere kommenterer og kommenteres uavlatelig. Det ville vært Borges’ paradis, og jeg tror ikke Kelly overdriver. Jeg tror han er inne på noe essensielt: vi står overfor en revolusjon, og den kommer til å forandre hele vår måte å tenke på.

Det vil være en realsering av det medie-analytikeren Marshall MacLuhan snakket om: at den elektroniske verden fungerer som en global hjerne. Noe skjer når verden er gjennomvevd av tråder/fibre hvor informasjonen går med lysets hastighet. Vi har en følelse av information overload, men det er fordi vi fremdeles behandler informasjon oppstykket og delt: vi flyter ikke med, og skiller på hva som er viktig og uviktig.

Menneskeheten har alltid lidd under et mangelsyndrom: frykten for ikke å ha det man trenger i en gitt situasjon: opprinnelig var det frykten for å sulte. Grådigheten som er sultens bakside, forplanter seg til andre områder: Hvordan vil det påvirke oss hvis vi visste at all informasjon, fortidig og i fremtiden, er retrievbar. Kan kalles frem.

Det er nesen noe alkymistisk over den digitale fremtiden. Den minner om middelalderens anonyme forfattere som kommenterte teksten «over hverandre»: derfor ble de kalt palimsesist: overskrevet. Det er noe av det samme som vil skje med digitale skrifter, men nå kan vi se alle kommentarer, og de kan kommunisere med hverandre, og lære av hverandres linker.

in the universal library, no book will be an island.

Turning inked letters into electronic dots that can be read on a screen is simply the first essential step in creating this new library. The real magic will come in the second act, as each word in each book is cross-linked, clustered, cited, extracted, indexed, analyzed, annotated, remixed, reassembled and woven deeper into the culture than ever before. In the new world of books, every bit informs another; every page reads all the other pages.

Anonym intelligens

De store søkemotorene gjør noe med de linker og tags vi legger igjen på nettet. De kobles sammen og begynner å leve sitt eget liv. Skummelt!

in the universal library, no book will be an island.

Turning inked letters into electronic dots that can be read on a screen is simply the first essential step in creating this new library. The real magic will come in the second act, as each word in each book is cross-linked, clustered, cited, extracted, indexed, analyzed, annotated, remixed, reassembled and woven deeper into the culture than ever before. In the new world of books, every bit informs another; every page reads all the other pages.

Hva ville middelalderens alkymister ha sagt om de kunne skuet inn i cyberspace?

Kelly har en artig parallell til hvordan dette vil påvirke kunnskapsbasen til vår sivilisasjon: innen naturvitenskapen er det ikke noe som heter «min» kunnskap: all nyvinning må møte det kritiske øyet til kolleger: det kalles peer-review. All naturvitenskap bygger på forgjengernes, den samlede viten. Ingen kan bygge seg opp fra grunnen av. Det er en samlet body av kunnskap. Alle er avhengig av hverandre. Det er teamwork.

Denne dynamikken vil man nå få på nett innen mange flere felt: det vil bygges nye og større clusters av kunnskap. Den kunnskap som ikke «connect»: kunnskap som pretenderer å helbrede f.eks. uten noen parametere for kontroll, vil bli stående stille.

Jeg tror kanskje at dette jump til hyperspeed hva kunnskap angår, vil få folk til å stanse opp og spørre: hva er det som er viktig? Jeg tror det vil forandre måte vi lever på og hva vi er interessert i.

Det finnes også noe tolerant over dette kunnskapsuniverset der intet går tapt. Det gir en følelse av Zen.

Det ansporer til søken og realisering. Det er de kreative som vil sette spor etter seg. Der vi idag kjaser og maser, vil de kreative være de etterspurte og idealene. For mange kan skape hvis de får optimale betingelser.

Konkurranse kan kanskje endelig bli det man sier det skal være: konkurranse med en selv. Den digitale verden blir en verden av «relasjoner», sier Kelly. Også han får «visjoner» av den digitale verden.

Search engines are transforming our culture because they harness the power of relationships, which is all links really are. There are about 100 billion Web pages, and each page holds, on average, 10 links. That’s a trillion electrified connections coursing through the Web. This tangle of relationships is precisely what gives the Web its immense force. The static world of book knowledge is about to be transformed by the same elevation of relationships, as each page in a book discovers other pages and other books. Once text is digital, books seep out of their bindings and weave themselves together. The collective intelligence of a library allows us to see things we can’t see in a single, isolated book.

When books are digitized, reading becomes a community activity. Bookmarks can be shared with fellow readers. Marginalia can be broadcast. Bibliographies swapped. You might get an alert that your friend Carl has annotated a favorite book of yours. A moment later, his links are yours. In a curious way, the universal library becomes one very, very, very large single text: the world’s only book.

Snippets

Digitaliseringen og oppløsningen av grenser foregår allerede: Det lokale biblioteket åpnet nettopp nystaurert og modernisert. Mens det har vært stengt har jeg lært å bruke itunes. Nå gikk det opp for meg at jeg kunne låne C’D’er og kopiere dem inn i mitt eget itunes-bibliotek.
Så sier noen: Men hvordan skal du få tid til å høre på alt? Se alt, eller lese alt? Slik tenkte man før, men slik fungerer ikke det digitale biblioteket. Det fungerer mer som hjernen, assosiativt, og noen ganger i sprang. Du får ideer, blir inspirert, og det digitale gir deg muligheter til å hoppe! mye lettere enn med fysiske objekter som lagrer informasjon.

Kelly tror at «snippets» blir viktig: avsnitt, kanskje bare noen setninger i en bok, vil få andre til å gå videre. For må en ikke være fornøyd om så bare noen setninger inspirerer andre?

Et eksempel på den nye verden av kryssreferanser: Mode Steinkjer skrev om de siste filmene til Ari Karismäki og Pedro Almodovar. Begge har brukt den samme musikken: Carlos Gardels «Volver». Det gjorde inntrykk på meg. Jeg ble nysjgerrig etter å høre stykket. Med itunes er det et tastetrykk unna.

Verdenssivilisasjon.

Kelly er også inne på at det digitale biblioteket vil synliggjøre og bevisstgjøre oss om hva som er sivilisasjon. Jeg tror Asias betydning vil vokse. Deres filosofi tenker i baner som passer den digitale verden: i sykluser, kontemplativ ro, indre balanse. Lange steg. «Avkastning» viser seg kanskje i neste generasjon/er.

Second, the universal library will deepen our grasp of history, as every original document in the course of civilization is scanned and cross-linked. Third, the universal library of all books will cultivate a new sense of authority. If you can truly incorporate all texts — past and present, multilingual — on a particular subject, then you can have a clearer sense of what we as a civilization, a species, do know and don’t know. The white spaces of our collective ignorance are highlighted, while the golden peaks of our knowledge are drawn with completeness. This degree of authority is only rarely achieved in scholarship today, but it will become routine.

Never mind at siste halvdel av artikkelen er viet alle som gjør motstand mot denne revolusjonen, for de ser sine interesser truet. Fremfor alle som har levet av å masseprodusere kopier. På nettet vil de være mer eller mindre gratis.

The new model, of course, is based on the intangible assets of digital bits, where copies are no longer cheap but free. They freely flow everywhere. As computers retrieve images from the Web or display texts from a server, they make temporary internal copies of those works. In fact, every action you take on the Net or invoke on your computer requires a copy of something to be made. This peculiar superconductivity of copies spills out of the guts of computers into the culture of computers. Many methods have been employed to try to stop the indiscriminate spread of copies, including copy-protection schemes, hardware-crippling devices, education programs, even legislation, but all have proved ineffectual. The remedies are rejected by consumers and ignored by pirates.

As copies have been dethroned, the economic model built on them is collapsing. In a regime of superabundant free copies, copies lose value. They are no longer the basis of wealth. Now relationships, links, connection and sharing are. Value has shifted away from a copy toward the many ways to recall, annotate, personalize, edit, authenticate, display, mark, transfer and engage a work.

La oss se på hvordan make a living når copier blir gratis i neste omgang. Nå er det nok med å kjenne på hvordan hele verden rundt oss forandres. Artikkelen om blogging og nye medier i Kina denne uken var netopp et eksempel på hvordan nettet feier gamle strukturer til side.

Nettet er ikke noe som legger seg ovenpå gamle medier og blir et tillegg. Det forandrer relasjonen ikke bare mellom medier, men også mellom mennesker. Det er essensen av MacLuhans teori, og han fikk rett.