Vi befinner oss allerede i en ny tidsalder, der alt er tilgjengelig, med noen tastetrykk. Platt vil du si. Men les David A. Bells skildring av hva som har skjedd med akademisk lesing/skriving. Det er som når Harrison Ford tar spranget til hyperspeed med sin «Falcon» i Star Wars.

Behandling av kunnskap er noe av det viktigste man kan drive med, og burde vært et basisfag i skolen: hvordan finne frem, hvordan evaluere kvaliteten på kunnskapen?

It is late at night, and I am at home, in my study, doing research for a book on the culture of war in Napoleonic Europe. In an old and dreary secondary source, I find an intriguing but fragmentary quotation from a newspaper that was briefly published in French-occupied Italy in the late 1790s. I want to read the entire article from which it came. As little as five years ago, doing this would have required a forty-mile trip from my home in Baltimore to the Library of Congress and some tedious wrestling with a microfiche machine. But now I step over to my computer, open up Internet Explorer, and click to the «digital library» of the French National Library. A few more clicks, and a facsimile copy of the newspaper issue in question is zooming out of my printer. Total time elapsed: two minutes

Bell gir mange lignende eksempler, på hvordan man med noen tastetrykk finner frem til det man tidligere måtte tilhøre en eksklusiv krets for å få tilgang til.

As I sit writing these words on my front porch, I can call up, in a matter of seconds, the sort of riches once found only in a handful of major research institutions: every issue ever printed of The New York Times; tens of thousands of classic and not-so-classic works of literature; a large majority of the books published in English before 1800; a million pages’ worth of French Revolutionary pamphlets and newspapers; every issue of virtually every major American newspaper and magazine going back a decade or more; every page of most major American academic journals going back half a century; most major encyclopedias and dictionaries; all the major works of Western painters and sculptors. And much more is coming. Some of this material will re2_kommentar available only in facsimile form. Much of it, though, is already entirely searchable. Name your keyword, and the Internet delivers the citations to you with the force of a fire hose in the face.

Vi er ikke en gang i nærheten av å kunne håndtere all kunnskapen. For å gjøre det må vi lære helt nye måter å sile informasjon på, forfølge det vi er ute etter. Det er tusen måter å bli avledet på.

Men det som er Bells anliggende er bokens død. Vi er allerede på vei dit, uten å være klar over det. Da blir Meyers reform av bokhandelen nokså uvesentlig.

Det skjer allerede på den akademiske fronten. Bøker er forferdelig kostbare, også å lagre, renholde, forsikre. Universitetene må spare. De skal bruke penger på rådyre fagtidsskrifter, og en rekke andre tjenster. Universitetsforlagene merker at spesialbøkene, de såkalte monografiene, ikke selger like mye som før. Universitetene går sammen, og deler på bøker. Lave opplag gjør at monografier er blitt tapsprosjekter. Det er blitt vanlig at forfatterne selv må betale 5.000 dollar for å få utgitt en bok.

Bell sier vi står foran et kvantesprang; digitaliseringen av millioner av akademiske bøker, i tillegg til det som allerede finnes, vil gjøre nettet til den viktigste kunnskapsbasen. Noen vil beklage bokens degradasjon, men det betyr at kunnskapen blir tilgjengelig for alle, uansett klasse og geografi. Det kalles empowerment.

Bell er opptatt av at det ennå ikke finnes teknologi som kan erstatte boken: oppløsningen er ikke bra nok, og maskinene er for tunge. Sony har laget noen som heter LIBERIé, hvor svarte bokstaver på hvit bunn har høy oppløsning, og krever lite strøm. Men Sony har gått i samme fellen som mange andre: de tilbyr bare egen informasjon, og gir ikke mulighet for å laste ned det eieren selv vil ha.

Ser man Bells artikkel i perspektiv, virker det bare å være et tidsspørsmål før det skjer et teknologisk gjennombrudd.

Den mest spennende del av hans artikkel gjelder kanskje at elektronisk søkbarhet og publisering vil forandre måten å skrive på. Teksten ligger i tre nivåer: først sufarce-tekst, så hyperlinker til andre tekster, og som tredje, mulighet for å gå tilbake til kildene. Det går også an å ha diskusjon med forfatteren, som en nisje av teksten. Det åpner opp for en helt annen dialogisering av teksten.

Fremfor alt tror jeg det åpner opp for fart, slik også blogging er et eksempel på. Verden forandrer seg så fort at man må skrive mens man løper. Det kan kun skje elektronisk.

WHAT THE INTERNET IS DOING TO SCHOLARSHIP.
The Bookless Future
by David A. Bell