Feature

Det begynte for alvor i Paris. Da sa man: det er ungdommen som vil «inn», det er arven fra 68′, de unge følger en fransk tradisjon. Så fulgte Danmark. Over hele Danmark lyste brannene. Da følte man litt uhygge helt opp til Norge. Så har vi alle meldingene om at brannbiler og ambulanser må ha eskorte for å kjøre inn i bestemte områder, det gjelder både i Danmark og Sverige.

Når vi ser bildene fra Hellas kjenner vi igjen mønsteret: Europa begynner å få et lumpenproletariat: av venstreekstremister, arbeidsløse, kriminelle, marginaliserte, frivillig eller påtvunget, og med en stor gruppe innvandrere, som er sinte, også de en god del kriminelle, med et behov for å ta igjen, hevne seg på samfunnet. Mediene og politikere tør ikke kalle en spade en spade, og klynger seg til forklaringer, rasjonaliseringer, påskudd. De vil så gjerne forstå raseriet. Borgerne ser noe annet: de ser at det er en gruppe mennesker som bruker ethvert påskudd til å rasere byen, de forstår at det er Clockwork Orange-mentaliteten som er løs: den som banker på døra, voldtar datteren/kona og stikker av med bilen. De ser gleden over å rasere samfunnet, knuse vinduer, plyndre, brenne hele skiten ned. De ser politiets passivitet og forstår at noen holder dem igjen. De får ikke lov å bruke vold. Bermen har frie hender, men politiet må være tilbakeholdne. De forstår at dette er som å skvette bensin på bålet.

Alle europeiske byer – helt ned i småsteder – har grupper av mennesker som av ulike grunner står utenfor. I Norge står 700.000 utenfor arbeidsmarkedet, og rundt 30 prosent dropper ut av videregående. En stor gruppe er innvandrere. Det som skjer i Hellas kan skje over alt: et politisk venstreradikalt parti gir politisk legitimitet til vandaliseringen, og dermed oppstår en allianse mellom hjemlig politisk protest og innvandrerne, hvis raseri spenner over et vidt felt: resultatet er en mobb som bare blir mer aggressiv og farlig jo lenger tau den får.

Hvert bilde, hver video er som en reklame og undervisning for lignende ungdom over hele Europa. De vil vite hvordan de skal gjøre det når det er deres tur. I stedet for aktivt å gripe inn og skille den harde kjerne fra de som bare blir med, sitter politikerne på hendene. Det virker ikke som om det er deres butikker, deres banker, deres hoteller, eller deres samfunn. Hvor lenge vil folk finne seg i å se livsverk og byer gå opp i flammer?

Neste skritt er at denne mobben blir et politisk instrument for krefter som vet å bruke dem. Muhammedkrisen var i så måte en god rehearsal.

Global Synergi

Når man ser bildene på avstand er det ikke lett å avgjøre om bildene er fra Thessaloniki eller Peshawar.

Når selskaper slås sammen snakkes det som synergieffekter. Hvorfor skulle det ikke være tilsvarende synergi på den antisosiale siden?

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også