Gjesteskribent

Det er minst to alvorlige trekk ved Mumbai-terroren. At Afghanistan, Pakistan og Kashmir smelter sammen til en konflikt er ikke overraskende, når man betrakter kreftene som er i sving: Taliban, Al Qaida, pakistansk sikkerhetstjeneste. Men at britisk-pakistanere skal ha vært ledende i angrepet, får alarmen til å gå mange steder.

Hvis Storbritannia er blitt rekrutteringssted for terror utenfor landet, er det en utvikling med meget alvorlige konsekvenser. Det betyr at terroren nå springer ut av Europa, med alt hva det får å si for overvåking av muslimer i Europa, forholdet til resten av befolkningen og trusselvurderinger: tredjepart, feks. USA, kan ikke lenger være trygg på at en europeisk borger ikke utgjør en sikkerhetsrisiko. Visumfriheten til USA kan være i fare.

Det betyr også at terroren er blitt global, i takt med folkevandringene, og at Europa ikke har betydd noen hemsko eller hemning: kanskje snarere tvert imot. Det er her i full frihet at islamister og jihadister har kunnet utfolde seg, og benytte seg av alle muligheter til kommunikasjon, informasjon, nettverk, penger og det faktum at man befinner seg i Vesten, nær maktens sentrum, med den selvfølelse og inspirasjon det gir.

Vi er vant til å betrakte FATA, de føderale stammeområdene i Pakistan, som et ormebol. Riktignok har vi hørt om britiske pakistanere som drar dit på trening. Både 7/7-bombene i 2005 og det transatlantiske passasjerflyplottet med bomber i mineralvannsflasker hadde sine kontaktpunkter her. Men vi er blitt så sløvet av informasjon at vi ikke evner å se hva neste skritt kunne bli: terroren mot et tredjeland som har sitt utspring i Storbritannia. At målet var den tidligere britiske kolonien India er også et faktum med store implikasjoner.

At muslimer født i Storbritannia driver terror mot den nye stormakten, verdens største demokrati, India, er en grensesprengende hendelse. Giften har slått rot i Europa og Europa eksporterer nå terror til andre deler av verden.

Må velge

Det betyr at Europa må velge, slik USA måtte velge etter 9/11. Europa liker å være sofistikert og forstå bedre enn andre. Det har ikke kunnet håndtere islam i sin nye nevrotiske form, men later som om det hele kan ordnes innenfor dialog og toleranse. Nå får denne toleransekulturen seg et skudd for baugen. Hvis ikke Europa passer seg havner det på feil side.

Norske medier har fått skyld-på-Vesten, eller skyld på alle andre enn muslimene selv, inn som betingede reflekser. Det skjer på autopilot: uansett hva som skjer kommer unnskyldningene og bortforklaringene. Et eksempel er Dagbladets: Ville hevne angrep på muslimer. Med ingressen:

Mumbai-terroristene angrep utlendinger for å få verdens oppmerksomhet rettet mot diskrimineringen av muslimer i India.

Det er alltid en diskriminering, alltid en unnskyldning. Man har utviklet et eget språk der man sier «diskriminering» og «stigmatisering» og dermed har man forklart terroren. Dette oppfatter selvsagt muslimer i Europa. De merker unnfallenheten og identifikasjonen med aggressor.

Vi vet at det ikke finnes rasjonelle sosioøkonomiske forklaringer på terroren. Likvel sier Kari Vogt ved Universitet i Oslo, som holdes frem som ekspert.

– Muslimene, særlig i Nord-India, føler seg diskriminert og marginalisert i den raske økonomiske utviklingen landet opplever. De har dårlig levestandard og lav sosial status og disse forskjellene strekker seg langt tilbake i tid, forteller religionshistoriker Kari Vogt ved Universitet i Oslo.

Denne rolle som gratispassasjer i samfunnet de lever i, er det slutt på, både for muslimer i Europa og for forskere som Vogt og andre. Det vil bli stadig tydeligere hvilke side man står på. Man må ta et valg. Terroren springer nå ut av Europa.

Denne gang er det ikke opp til oss, selvbevisste europeere, å definere virkeligheten. Den makten er tatt ut av våre hender. Vi har mistet initiativet. Det er overtatt av de radikale muslimene vi har gitt frie hender. De bruker denne friheten til å føre krig mot andre land, i dette tilfelle stormakten India, og inderne vil selvsagt respondere med full kraft og spørre som Bush: Er dere på vår side eller terroristenes?

Slik hadde vi nok ikke ventet at globaliseringen skulle slå ut.

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også