Iranske ledere på rekke og rad har den senere tid truet USA og Israel med voldsomme gjengjeldesesaksjoner hvis de våger å angripe Iran. Det er nok også i solidaritet med Syria og som moralsk oppstiving. Men det er interessant å studere truslene: man antyder at Iran har muligheter for å ramme de to land som verden ikke kjenner. Truslene skal tas med en klype salt. Iran har mange ganger truet med å stenge Hormuz-stredet.

Men når presidenten for nasjonalforsamlingen, Ali Larijani, hyller selvmordsbomberne som Irans viktigste våpen, er det grunn til å stoppe opp. Selvmordsbombing er ett av de mest spesielle trekk ved politisk islam, og noe som sterkest markerer det nihilistisk-apokalyptiske bruddet med tradisjonell islam. Det stammer som så mye annet fra Khomeini, og den sier mye om khomeinismen: som spiller bevisst på faderskikkelsen. Barna elsker faderen så høyt at de ofrer seg. Den første iranske martyren var 13 år gamle Mohammad Hossein Fahmideh, som kastet seg foran en irakisk stridsvogn i 1980. Famideh er et ikon som finnes over alt. Sentimentaliteten er den samme som under stalinismen: den kjærlige distante far som vokter de idealistiske barna, som er villig til å ofre alt. I Sovjetunionen var dette en gutt som var så sterk i troen at han anmeldte sine foreldre til sikkerhetspolitiet.

At radikal islam omfavnet selvmordsbombing, sier mye. Det sier noe om en retning som ikke har noe politisk program for hvordan samfunnet skal se ut. Man møtes i det hinsidige.

At Larijani kan fremheve dette våpenet i nasjonalforsamlingen, sier noe om en ideologi som ikke har noen politikk, bare trusler om død.

Larijani: America’s Adventurousness Will Have a Price

Following the recent U.S. strikes in Pakistan and Syria, Iranian Majlis Speaker Ali Larijani threatened suicide attacks against the U.S. Speaking in the Majlis, he warned the U.S. that «its adventurousness would have a price that it would not be able to control,» and that the response to its aggression would not take the form of diplomatic protest. He added that «the way to prevent this American behavior, which was reflected in acts of aggression, is to react in a strong and unpredictable way that was bequeathed to us by the martyr Fahmideh,(2) and employed by Hizbullah in the 2006 Lebanon War, which constituted a ringing slap [in the] Zionists’ [face]…

«The weak point of the Americans and the Zionists is that they lack a force of jihad fighters and martyrdom-seekers. The military experience of recent decades has shown that military power does not depend on advanced [technological] means but on the ability to take risks – an ability that is grounded in a strong will, as the martyr Fahmideh taught us…

«America should not think that its escapades will have no [consequences]. It must be careful not to throw its weight upon the mines of martyrdom-seekers. It was not without reason that Imam [Khomeini] honored the martyr Fahmideh as a role model for the nation – for his sacrifice embodies the very essence of Jihadi Islamic thought and spirit, and he set out a new path for a world steeped in materialism.

«Today, this path [of martyrdom] has defeated the unilateral aggressiveness of America and the Zionists, and has forced them to withdraw.»

Memri: