Av Jon Eirik Lundberg To år etter den andalusiske utskeielsen, altså i 1930, vendte Dalí og Bunuel tilbake til lerretet med «Gullalderen», bestilt og betalt av Visekomten Charles de Noailles. På den tiden kjøpte han en ny film til sin kones fødselsdag hvert år, og dette var altså en av dem. Budsjettet var på en […]

Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Arkiverte artikler er forbeholdt abonnenter.