Nytt

Gruppen av islamske land gjennomførte fredag et kupp i FNs Menneskerettsråd, da spesialrapportøren for ytringsfrihet ble pålagt ikke bare å passe på ytringsfriheten, men også misbruk av den, i forhold til religion og rase. Dermed har de muslimske landene lykkes å gjøre FN til et våpen mot dem og det de måtte mene krenker islam og muslimer.

Stedlig representant for International Humanist and Ethical Union ved FN, Roy Brown, sa det var et historisk vedtak: Et FN-organ som er satt til å vokte menneskerettighetene, blir forvandlet til et organ for å krenke dem.

With the support of their allies including China, Russia and Cuba (none well-known for their defence of human rights) the Islamic States succeeded in forcing through an amendment to a resolution on Freedom of Expression that has turned the entire concept on its head. The UN Special Rapporteur on Freedom of Expression will now be required to report on the «abuse» of this most cherished freedom by anyone who, for example, dares speak out against Sharia laws that require women to be stoned to death for adultery or young men to be hanged for being gay, or against the marriage of girls as young as nine, as in Iran.

There has been a seismic shift in the balance of power in the UN system. For over a decade the Islamic States have been flexing their muscles. Yesterday they struck. There can no longer be any pretence that the Human Rights Council can defend human rights. The moral leadership of the UN system has moved from the States who created the UN in the aftermath of the Second World War, committed to the concepts of equality, individual freedom and the rule of law, to the Islamic States, whose allegiance is to a narrow, medieval worldview defined exclusively in terms of man’s duties towards Allah, and to their fellow-travellers, the States who see their future economic and political interests as being best served by their alliances with the Islamic States.

Et kupp

Brown kaller det som skjedde et kupp.

Pakistan var OICs forlengede arm i Rådet. I norske medier fremstilles Pakistan som svakt og haleheng til USA. I realiteten tilhører Pakistan gruppen av land som pusher en islamistisk agenda. De kan gjøre det i FN pga kjøttvekta.

Spesialrapportøren er allerede bundet av Konvensjonene om politiske rettigheter, som sier at ytringsfriheten ikke må brukes til å krenke andres religionsfrihet. Men Pakistan ville ha inn en ekstra setning.

Yesterday’s attack by the Islamists, led by Pakistan, had the subtlety of a thin-bladed knife slipped silently under the ribs of the Human Rights Council. At first reading the amendment to the resolution to renew the mandate of the Special Rapporteur on Freedom of Expression might seem reasonable. It requires the Special Rapporteur:

«To report on instances in which the abuse of the right of freedom of expression constitutes an act of racial or religious discrimination.»

Spesialrapportøren forvandles nå til en som skal overvåke misbruk av ytringsfriheten, stikk motsatt av hovedmandatet.

Canada reagerte kraftig på manipulasjonen, siden Canada hadde jobbet hardt for at mandatet til Spesialrapportøren skulle fornyes.

«Requesting the Special Rapporteur to report on abuses of [this right] would turn the mandate on its head. Instead of promoting freedom of expression the Special Rapporteur would be policing its exercise … If this amendment is adopted, Canada will withdraw its sponsorship from the main resolution.»

Canada’s position was echoed by several delegations including India, who objected to the change of focus from protecting to limiting freedom of expression. The European Union, the United Kingdom (speaking for Australia and the United States), India, Brazil, Bolivia, Guatemala and Switzerland all withdrew their sponsorship of the main resolution when the amendment was passed. In total, more than 20 of the original 53 co-sponsors of the resolution withdrew their support.

Grunnleggende

Som Per Edgar Kokkvold er flink til å fremheve: ytringsfriheten er forutsetningen for alle de andre rettighetene. Hvis ikke den er reell forsvinner mye av rettssikkerheten, forsamlingsfrihet, trykkefrihet. Da er det fritt fram for korrupsjon og maktmisbruk, og spørsmålet er om det ikke er det, like mye som beskyttelse av islam, som opptar de muslimske landene, korrupte som de er, i dobbel forstand.

Freedom of expression is that right which – uniquely – enables us to expose, communicate and condemn abuse of all our other rights. Without freedom of expression and freedom of the press we give the green light to tyranny and make it impossible to expose corruption, incompetence, injustice and oppression.

Roy Brown sier han alltid har lurt på hvordan de landene ser ut som kan dømme folk til døden for å skifte tro. -Nå vet jeg det, sier han.

Men ikke alle tar fredagens vedtak like alvorlig. Njål Høstmælingen ved Senter for menneskrettigheter synes ikke det er noe å ta på vei for.

Forsker Njål Høstmælingen ved Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo, synes Roy Brown og IHEU overreagerer når de slår fast at «den universelle menneskerettighetserklæringen er død» med dette vedtaket.
..
Han synes ikke vedtaket er noe problematisk.

– Det er allerede et forbud mot diskriminering og hets på grunn av rase eller religion i den universelle menneskerettighetserklæringen. Vedtaket i FNs menneskerettighetsråd reflekterer bare dette. Dette er altså ikke noe nytt. Man kan selvsagt diskutere hva som er poenget med å gjenta dette i et vedtak på denne måten, men det er ingen tvil om at rådet er i sin fulle rett til å gjøre det, sier han.

Lars Gule synes også Brown er noe dramatisk, men er enig i at tendensen er skremmende: de muslimske land vil immunisere islam mot kritikk. Derfor er det nødvendig å forsvare en film som Fitna, mener han.

– Vi må tolke dette politisk. Selv om akkurat dette vedtaket kanskje ikke er så ille isolert sett, representerer det enda et skritt i en meget skremmende utvikling der muslimske land, i en langsiktig allianse med menneskerettsverstinger som Kina, Russland og Cuba, går sammen for å undergrave sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet og likeverd, konstaterer Gule.

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, uttrykker seg meget forsiktig: På den ene og på den andre side… Det er liten tvil om at Roy Browns klare linje står henne og HEF ganske fjernt.

Vote on freedom of expression marks the end of Universal Human Rights

IHEU: – Menneskerettighetene døde på fredag