En av de mest profilerte representantene for det pakistanske miljøet i Norge, Aslam Ahsan, har skrevet en bok om sitt liv, fra han kom til Norge i 1971. Han bodde den første tiden hos familien Alver på Brånås gård ved Skedsmo. Datteren i huset, Kjersti Alver, er dypt skuffet og sjokkert over måten familien er fremstilt på. Hun vil gå til sak.

Ahsan er Ap-politiker og leder av Ressurssenter for pakistanske barn. Han har fremstått i mediene som moderat, dialogorientert, og holder hver jul arrangement for enslige.

Alver sier til Romerikes Blad at familien åpnet sine dører for Aslam: han fikk bruke hele huset, hytta på hvaler. Moren tok ham med på møter i Bondekvinnelaget og sanitetsforeningen, for at han skulle lære norsk. Hun kalte ham «min pakistanske sønn».

Aslam fremstiller seg som en enslig innvandrer, som hadde lidd mye i Pakistan og måtte tåle mye i Norge: liten hybel, store forpliktelser på gården osv. Men dette stemmer ikke, sier Alver: Rommet er fortsatt på 15 kvadratmeter, ikke åtte som Aslam skriver, og hagen han måtte klippe er på ett mål, ikke «mange». Aslam nevner ikke med ett ord at det var en annen pakistaner på gården som arbeidet på sementfabrikken. Ham kommanderte Aslam til å gjøre alt mulig for seg – vaske klær og lage mat. Han sa at han som høvdingsønn hadde rett på å bli vartet opp av en som var fra en lavkaste, sier Alver.

Men mest opprørt er hun over fremstillingen av Alvers intime, personlige sfære. I boka kalles hun «Astri», men alle vet hvem det er, siden Aslam har holdt foredrag og skrevet om at han bodde på Brånås, sier hun.

Aslam synes datteren var umoralsk som var sammen med en mann uten å være gift. Han var dessuten jødisk, noe som også ser ut til å ha spilt inn. Moren var skilt, og holdt ikke styr på datteren. Alt i alt følte Aslam seg moralsk tilsvinet av familien, men kunne ikke si det. Han måtte ta dem i hånden!

I boka forteller Aslam Ahsan mye om den da 21 år gamle Kjersti Alver – i boka kalt «Astri» – og forholdet mellom henne og hennes daværende, jødiske kjæreste, som har fått psevdonymet «Tommy».

«Astri er underlegen, men samtidig sterk. Han forsøker å ta styringen, han vet best, han har peiling på alt. Denne konflikten, at hun demonstrerer at hun også er en person, er vanskelig å akseptere for «Hans Høyhet»,» skriver Ahsan, som også beskriver hvordan moren – «Marianne» – opplever situasjonen:

«Marianne hadde det vondt. Hun måtte tåle baksnakk og skammen over at datteren hennes var sammen med en udannet mann uten å være gift. (…) Hadde jeg vært i en slik situasjon i Pakistan, hadde jeg aldri latt denne mannen komme i nærheten av min datter.»

– Aslam mente det var umoralsk at moren min var skilt og at jeg var samboer uten å være gift. Han sier rett ut i boka at «hadde jeg kunnet velge, så hadde jeg neppe håndhilst på disse menneskene – med sine åpenbart umoralske gjerninger.» Man kan jo spørre seg om hvilken respekt han egentlig hadde for oss, sier Kjersti Alver.

Alver sier hun er dypt skuffet og krenket. Hun hadde ikke trodd det var mulig å gi en slik fremstilling, og å henge ut familien på den måten. Hun har allerede varslet forlaget Andresen & Butenschøn om at hun går til sak.

Ahsan sier til Romerikes Blad at Alver fikk tilsendt manus to år i forveien. Alver avviser dette som blank løgn. Han leste opp noe over telefon en gang, det var alt, sier hun.

På spørsmål fra avisen hvorfor han skriver utførlig om private forhold i familien han kom til, men ikke nevner at han selv var gift i Pakistan, svarer Ahsam:

– Hva jeg vil skrive om min egen familie, velger jeg selv. Det er min helhetsvurdering.


– Uthengt av Aslam Ahsan

Hevder Alver fikk lese manus