Sakset/Fra hofta

Eivind%20Aadland.jpg

Jeg var på konsert igjen på torsdag. Denne gangen ledet Eivind Aadland (bildet) Oslo-filharmonien i et program bestående av Grieg og Dvorak. Første verk var Griegs g-moll-ballade, orkestrert av Geirr Tveitt. Jeg har aldri hørt verket i orkesterversjon tidligere, og har ingenting å sammenlikne med. Men moro var det!

Deretter skulle egentlig den svenske mezzosopranen Charlotte Hellekant ha sunget fem av Griegs sanger, men hun ble syk. Sopranen Solveig Kringlebotn steppet inn på bare noen timers varsel, og fremførte også Grieg, men naturlig nok med noen endringer. Hun leverer alltid varene, selv om Oslo Konserthus har altfor dårlig akustikk for sangsolister. Her synger hun forøvrig sluttscenen fra Jevgenij Onegin.

Etter pausen var det duket for Dvoraks slaviske danser, op. 46. Her gikk det sannelig unna! Jeg kjenner disse stykkene godt, men Aadland fikk frem detaljer jeg ikke har lagt merke til før – uten å miste den røde tråden.

Eivind Aadland er i det hele tatt en begavet mann, og det var tydelig at musikerne likte ham. Det er sjelden å finne dirigenter av hans kaliber her til lands. For tiden er han sjef for Trondheim-symfonikerne. Jeg blir ikke overrasket om han blir tilbudt å overta OFO etter Saraste.