Kommentar

NRKs Ukeslutt hadde idag et innslag om LibLab-rapporten som viser at norske muslimer er mer moderate enn nordmenn tror. En reporter var sendt ut på gaten for å spørre folk hva de forbandt med muslimer. Folk dro på det, de forsto hva de ikke skulle si.

På Blindern treffer reporteren to muslimer, en pike og en gutt. De kniser og snakker på godt norsk om at muslimer burde være flinkere til å delta osv. Så vil reporteren ta gutten i hånden, men han sier nei, det kan han ikke. Han tar ikke jenter i hånden. Hvorfor ikke, spør journalisten. -Nei, fordi Gud har satt en grense mellom kvinne og mann, svarer studenten som det viser seg studerer medisin. -Men blir det ikke vanskelig for deg når du skal behandle kvinnelige pasienter, spør NRK-reporteren. -Nei, for sharia tillater berøring av medisinske grunner, svarer studenten. -Ja, så da kan du klemme og ta på så mye du vil, svarer journalisten og prøver å fnise bort noe ubehagelig.

Hun var kommet på Blindern for å få bekreftet LibLab-rapporten, men finner eksempler på det stikk motsatte: at de mest reaksjonære, kvinnefiendtlige størmninger har fotfeste på norske universiteter anno 2007, og de kan ikke en gang ta kvinner i hånden.

Derfor fniser NRK-reporteren. Dette gir ordet kvinnekamp en litt annen mening enn på 70-tallet. Hvilket ord skal en egentlig bruke om en ideologi som ikke kan ta kvinner i hånden? De gamle målestokkene holder ikke. Patriarkene og kvinneundertrykkerne kunne man skjelle ut, forlate, kaste ut, tenne på – flere bøker og rettssaker handlet om kvinner som tok hevn – og ble forsvart og forstått. I Norge anno 2007 har en norsk forsvarsadvokat, Morten Furuholmen, brukt fritiden til å bevise at Høgskole-læreren fra Bangladesh som ble dømt for grov mishandling av jenta han innførte, umulig kunne ha blitt utsatt for den tortur hans klient er dømt for. Furuholmen bruker ordet «justismord».

Kan Furholmens underliggende motiv være å appellere til et ønske om at vårt nye fellesskap er vellykket?

Det samme ubehag henger over Bahadir Mirzaolimov-saken i Overhalla.

Politiet i Mjøndalen arresterte fredag den iranske kurderen Sirwan Abdullah Ali i Mjøndalen. Han har stilt seg helt uforstående til at kona forsvant. Men så viser det seg at han kort etter forsvinningene tok kontakt med slekt i Nord-Irak og ba dem se etter en ny kone.

Det handler ikke om at ikke nordmenn begår bestialske forbrytelser, men at det er et ubehag ved et kvinnesyn. Skal vi late som om det ikke er der?

At disse holdningene også kan eksistere på legestudiet i Oslo gjør at jeg nesten må klype meg i armen. Hvordan kan ledelsen tillate at studenter med slike holdninger får studere medisin? Det er vel ikke bare pasienter han møter, men også arbeidskolleger og de kan han altså ikke ta i hånden, hvis de er kvinner! Kvier ledelsen seg for å ta det opp av redsel for å bli anklaget for å krenke religionsfriheten?

La oss se det i et større perspektiv:

Nettverket som bombet Glasgow-terminalen i sommer var leger og medisinere.

I Pakistan kaster man ut NGO’er fra Nordvest-provinsen fordi de sysselsetter kvinner.

Halvmånen spenner idag fra Pakistan over Iran og Levanten til Europa: ta ikke kvinner i hånden.

AP har vært i NorthWest-Frontier province.

As well as marshaling armed militants and enforcing Islamic law, Fazlullah has used his FM station to urge schoolgirls to wear all-covering burqas and has forced several development organizations to close their offices, accusing them of spreading immorality for using female staff, residents say.

That has irked authorities, but Sirajuddin said tensions in Swat had risen in the wake of the Pakistani army raid on the pro-Taliban Red Mosque in Islamabad — which had launched a freelance, Islamic anti-vice campaign similar to Fazlullah’s own efforts to dispense Islamic justice. More than 100 people died in the July assault on the mosque and neighboring girls’ seminary.

«The situation in the whole country, particularly here, has changed because of Lal Masjid,» Sirajuddin said, referring to the Red Mosque. «This situation is the reaction to Lal Masjid.»

Norske medier gjentar til kjedsommelighet at it can’t happen here. Heldigvis er Norge annerledes, sier de. Det er etter alt å dømme rene tøv. Men vi er flinke til å late som om alt er i orden.

Inside rebel Pakistan cleric’s domain

Les også

-
-
-
-