Tilhengere av den ekstreme Deobandi-retningene har overtatt en stor del av Storbritannias moskeer og religiøse seminarer. Mange av dem preker en teologi som er fiendtlig til det britiske samfunn og vil at muslimer skal leve adskilt fra de vantro. Det forkynnes også jihad og martyrlære.

Det var the Times som fredag kunne fortelle at over ekstremistene har overtatt over halvparten av moskeer og seminarer. Hvis man ser dette i sammenheng med at terrorfaren nå i stor grad knyttes til hjemmavlede terrorister, er utviklingen dypt bekymringsfull. Da er det ikke snakk om ustabile enkeltpersoner som lar seg forlede, men store miljøer der ekstreme holdninger trives og som nødvendigvis vil produsere mennesker som tyr til vold.

Det setter også meldingene fra overvåkingspolitiet i et helt annet lys om at det finnes 2.000 mennesker i Storbritannia som deltar i planlegging av terroraksjoner. Ressursene som skal til for å overvåke alle er enorme.

Tysk politi opplyser at det krevde 300 mann å døgnovervåke de tre som ble arrestert denne uken. Likevel har Tyskland 10.000 færre politifolk enn for noen år siden.

Hvis disse opplysningene stemmer står vi overfor en helt ny utvikling der myndighetene må foreta drastiske revurderinger av sitt anti-terrorarbeid. I Tyskland diskuterer man feks. om det skal være straffbart å delta på treningsleire for terrorister i Pakistan! Det er parallelt med forslaget til ny norsk terrorlov som ikke vil gjøre det straffbart å være medlem av Al Qaida. Dette fant mange grunn til å rose som et bevis på et fritt samfunnn.

Det finnes enda de som i ramme alvor hevder at vi må innstille oss på å leve med terroranslag. De ignorerer at terror ikke er som en bilulykke. Hvis det er en variant av naboens tro vil det ha en helt annen effekt. Hvis guttene i naboene gjør deg nervøse, og du ser flere ganger på de som stiger på trikk eller buss hvis de har en bag med seg, lar det seg ikke ignorere. Nervøsiteten vil stige og med den hysteri og krav om at noe gjøres.

NRK viser serien «State of War», hvor en britisk muslim har sprengt et fly ut av New York. Guvernøren i Virginia svarer med å internere alle britiske muslimer. Tendensen er USA-kritisk: det er USA som er krigens land, og svarer helt ute av proporsjoner. Dette er venstresidens forskøk på å trøste seg selv. Man benytter et eksempel fra annen verdenskrig, da japanere ble internert. Men eksemplet skyter langt over mål. Det er ikke «gale» guvernører som kommer til å reagere. Vanlige folk vil kreve handling, men det kommer ikke til å være så ufokusert som internering av hele grupper. Serien velger enkle grep som maler svart/hvitt. Amerikanerne vil innføre effektiv siling: dvs. visum og mye sterkere profilering. Det er teknologien som gir de mulighetene og de vil bli brukt til fulle.

I Tyskland vil innenriksminister Schäuble ha anledning til å benytte trojanske hester som kan spionere på databruken til mistenkelige personer.

Ny fase

Man må spørre: hvordan har myndighetene kunnet la utviklingen gå så langt? Det vil britene spørre sin regjering, og de vil ha et svar.

Almost half of Britain’s mosques are under the control of a hardline Islamic sect whose leading preacher loathes Western values and has called on Muslims to «shed blood» for Allah, an investigation by The Times has found.

Riyadh ul Haq, who supports armed jihad and preaches contempt for Jews, Christians and Hindus, is in line to become the spiritual leader of the Deobandi sect in Britain. The ultra-conservative movement, which gave birth to the Taleban in Afghanistan, now runs more than 600 of Britain’s 1,350 mosques, according to a police report seen by The Times.

The Times investigation casts serious doubts on government statements that foreign preachers are to blame for spreading the creed of radical Islam in Britain’s mosques and its policy of enouraging the recruitment of more «home-grown» preachers.

Mr ul Haq, 36, was educated and trained at an Islamic seminary in Britain and is part of a new generation of British imams who share a similar radical agenda. He heaps scorn on any Muslims who say they are «proud to be British» and argues that friendship with a Jew or a Christian makes «a mockery of Allah’s religion».

Seventeen of Britain’s 26 Islamic seminaries are run by Deobandis and they produce 80 per cent of home-trained Muslim clerics. Many had their studies funded by local education authority grants. The sect, which has significant representation on the Muslim Council of Britain, is at its strongest in the towns and cities of the Midlands and northern England.

Figures supplied to The Times by the Lancashire Council of Mosques reveal that 59 of the 75 mosques in five towns – Blackburn, Bolton, Preston, Oldham and Burnley – are Deobandi-run.

It is not suggested that all British Muslims who worship at Deobandi mosques subscribe to the isolationist message preached by Mr ul Haq, and he himself suggests Muslims should only «shed blood» overseas.

But while some Deobandi preachers have a more cohesive approach to interfaith relations, Islamic theologians say that such bridge-building efforts do not represent mainstream Deobandi thinking in Britain.

Kamp mot vestliggjøring

Både i Tyskland og Storbritannia sier fedre og imamer det samme: de unge må ikke bli for påvirket av samfunnet rundt seg. Derfor må de holdes adskilt og gis den rette oppdragelse: derfor blir hijab, adskilt gymnastikk, og fravær fra sosiale arrangement viktig. I tillegg til koranskole etter vanlig skole. Slik får de unge heller ikke vært sammen med jevnaldrende ikke-muslimer.

Disse mennene – for det er bare menn – forstår ikke noe av samfunnet rundt seg. Feks. den store betydningen musikk har for dagens unge. Derfor må de knytte musikk til antisemittismen, som er rotfestet. Musikk er jødenes måte å få makt over sinnene på!

The Times has gained access to numerous talks and sermons delivered in recent years by Mr ul Haq and other graduates of Britain’s most influential Deobandi seminary near Bury, Greater Manchester.

Intended for a Muslim-only audience, they reveal a deep-rooted hatred of Western society, admiration for the Taleban and a passionate zeal for martyrdom «in the way of Allah».

The seminary outlaws art, television, music and chess, demands «entire concealment» for women and views football as «a cancer that has infected our youth».

Mahmood Chandia, a Bury graduate who is now a university lecturer, claims in one sermon that music is a way in which Jews spread «the Satanic web» to corrupt young Muslims.

«Nearly every university in England has a department which is called the music department, and in others, where the Satanic influence is more, they call it the Royal College of Music,» he says.

911 var en stor begivenhet fordi den bevisstgjorde muslimer i Vesten om at de er muslimer og annerledes enn samfunnet rundt seg.

Another former Bury student, Bradford-based Sheikh Ahmed Ali, hails the 9/11 attacks on America because they acted as a wake-up call to young Muslims. This, he says, taught them that they will «never be accepted» in Britain and has led them to «return to Islam: sisters are wearing hijab . . . the lion is waking up».

Mr ul Haq, the most high-profile of the new generation of Deobandis, runs an Islamic academy in Leicester and is the former imam at the Birmingham Central Mosque. Revered by many young Muslims, he draws on his extensive knowledge of the Koran and the life and sayings of the prophet Muhammed to justify his hostility to the kuffar, or non-Muslims.

One sermon warns believers to protect their faith by distancing themselves from the «evil influence» of their non-Muslim British neighbours.

«We are in a very dangerous position here. We live amongst the kuffar, we work with them, we associate with them, we mix with them and we begin to pick up their habits.»

In another talk, delivered a few weeks before 9/11, he praises Muslims who have gained martyrdom in battle and laments that today «no one dare utter the J word». «The J word has become taboo . .. The J word is jihad in the way of Allah.»

Deobandi oppsto i India og er velkjent i Pakistan. Der er man sjokkert over at britiske myndigheter har latt ekstremistene få så stor innflytelse.

A commentator on religious radicalism in Pakistan, where Deobandis wield significant political influence, told The Times that «blind ignorance» on the part of the Government in Britain had allowed the Deobandis to become the dominant voice of Islam in Britain’s mosques.

Khaled Ahmed said: «The UK has been ruined by the puritanism of the Deobandis. You’ve allowed the takeover of the mosques. You can’t run multiculturalism like that, because that’s a way of destroying yourself. In Britain, the Deobandi message has become even more extreme than it is in Pakistan. It’s mind-boggling.»

In some mosques the sect has wrested control from followers of the more moderate majority, the Barelwi movement.

Hardline takeover of British mosques