Presset mot Per Ditlev-Simonsen handler om noe langt mer enn at en Høyre-ordfører med skipsrederbakgrunn unte seg noen hunderetusen på en konto i Sveits. Det vet journalister godt som ellers sjelden takker nei til smøreturer, enten de er betalt av firmaer eller staten.

Saken handler om at medienne opptrer som dramaturger: de leter etter historien som har de riktige elementer. I dette tilfelle: en profilert politiker, distingvert, som kan fremstilles som hevet over «folket», tilhørende overklassen – slepent Oslo-mål, alle Holmenkoll-klisjeene kan vekkes til live. Forbrytelsen er skjulte penger. Stikkord: hemmelig konto i Sveits, hvilket gjør en journalist «våt». Situasjon: valg i Oslo, hvor hovedpersonen er ordfører. Utløsende er datterens skilsmisse, og krangel om penger og innbo. Hun er informasjonsdirektør i Hydro og med i ledergruppen og kan vente seg over 4 mill. i opsjoner. Bipersoner er to eks-ektemenn, som truer med å røpe Sveits-kontoene, hvis eksen vil ha for mye av boet.

En uimotståelig cocktail. Hvis Per Ditlev-Simonsen hadde vært skipsreder kunne han gått i dekning og nektet å kommentere saken. Men han er folkevalgt politiker, og derfor berører også mediekjøret deg og meg.

Mediene later som om de opptrer på vegne av «vanlige mennesker», et ord de stadig tar i sin munn. Men opprørtheten er skrevet inn i manus, for å få den rette effekt. De fleste «vanlige mennesker» er langt fra så opprørt som mediene sier. VG forkynner over hele forsiden at flertallet vil at Ditlev-Simonsen går: 45 % står det med krigsbokstaver. Mens det inne i avisen fremgår at 43 % – innenfor feilmarginen – vil han skal bli sittende til han går av om tre uker. Et spørsmål som viser at VG ikke har dekning for sitt oppslag gjelder tillit til Høyre: Mediene har idag forkynt at tilliten til partier og politikk kan bli svekket. Men 52 % svarer at tilliten til Høyre ikke er svekket. 31 svarer at den er det. Det er ikke spesielt høyt mediedekningen tatt i betraktning.

Saken handler om at mediene påberoper seg retten til å koke sammen et drama etter eget forgodtbefinnende. Vi merker oss hvilke politikere som bejaer denne utpressingen og anbefaler at Ditlev-Simonsen går av: Rune Gerhardsen sier at skatteunndragelse er noe av det verste man kan foreta seg. Virkelig? Et forhold som ligger 12 år tilbake i tid?

Det er mange ting som er langt verre. Feks. den spesielle form for nettverksbygging som er blitt rådende i Norge: og hvor informasjonsrådgiverne har gått foran. Gerhardsen har selv vært en av dem. Man vet aldri hvem man har med å gjøre, hvem de snakker på vegne av, eller hvem de arbeider for. Når NRK bruker Hans Geelmuyden til å uttale seg som et orakel vet de utmerket godt hva de gjør. De er å føre seere og lyttere bak lyset. De aner ikke hva Geelmuyden driver med. Men det gjør NRK. De er del av det samme markedet som handler om goodwill, innflytelse, påvirkning. Noen hundretusen kroner betyr lite i dagens sammenheng, spesielt ikke hvis forholdet er 12-15 år gammelt. Men det gjør makten og innflytelsen. Den «dreper» man for. Det ligger man kilder til korrupsjon i et slik system. Det er unndratt demokratisk kontroll, i motsetning til Per Ditlev-Simonsen.

Samme avis der Harald Stanghelle sukker sine betraktninger har idag nok et oppslag om drosjejukset i Oslo: et 30-tall sjåfører fortsetter å håve inn millionbeløp. De har endog trukket skatt og puttet penger i egen lomme. Millioner er ført ut av landet. Likevel kan ikke Samferdselsetaten i Oslo ta fram dem løyvene på grunn av taushetsplikt.

Drosjejukset i Oslo er stort og alvorlig. Det handler om tilliten til systemet: kan andre lønnsmottakere stole på at deres rettferdighetssans blir belønnet? Hvis de ser at utenlandske sjåfører får slipper unna etter systematisk å ha bedratt samfunnet, vil det være et sterkt signal til andre lønnsmottakere. Men hittil virker det som om kverna maler langsomt. Offentlige myndigheter ser ut til å kvie seg. Kjetil Sæther og Einar Haakaas har gjort en formidabel jobb. Men det er som de roper ut: hvorfor skjer det ikke noe?

Det er lettere å ekspedere en skipsreder med ordførerkjede, som har en datter som steller seg dumt. Mediene vet at publikum kjenner kodene – overklassen tatt meed buksene nede. Drosjejukserne får gå i fred. Er det fordi man vet at publikum ville reagert med et helt annet raseri? Jeg tror journalistene undervurderer sitt publikum.

Les også

-
-
-
-
-
-
-
-