Kommentar

Saken om de lemlestede norsk-somaliske jentene roper på inngripen. Hadde de vært etnisk norske ville foreldrene vært arrestert for lengst, og trolig fratatt foreldreretten. Men fordi de er somaliere vil ikke helsepersonell engang melde fra.

Når loven foreligger, men ingenting skjer for å beskytte jentene, må det logiske spørsmål være: hvor er likestillingsombud Beate Gangås og barneombud Reidar Hjermann? De er personer som ellers ikke nøler med å gripe inn. Hvorfor er de nå tause?

Hvorfor har ikke NRK sørget for at de blir stilt til veggs?

Disse spørsmål reiser Bergens Tidende i en klok leder.

KVA VILLE SKJEDD med norsk-etniske foreldre som medvite og planlagt betaler for lemlesting av sitt eige jentebarn? Foreldra ville blitt fengsla, og barnevernet ville overteke foreldreansvaret. Kva skjer med norsk-somaliske foreldre og jentebarna deira i ein slik situasjon? Ingenting.
..
LOVA SOM uttrykkjeleg forbyr kjønnslemlesting har eksistert i åtte år. Strafferamma er åtte år. Hittil er ingen dømde for denne typen brotsverk.

Kvifor går ikkje norsk helsepersonell på barrikadane? Kvifor har korkje likestillings- og diskrimineringsombodet eller barneombodet teke alle midlar i bruk for å verja dei mest utsette småjentene?

Finst det andre forklaringar enn feigskap og fordommar? Javisst, ubehag og vegring er dei vanlegaste forsvarsmekanismane. Helsepersonellet ser ikkje sjølve brotsverket, dei ser berre resultatet. Det enklaste er å bortdefinera meldeplikta, som kanskje kunne ha hindra nye brotsverk. Norske helsepersonell meiner det er fare for at dei aktuelle pasientgruppene skal tapa tillit til norsk helsevesen.

Men i like høy grad kan man spørre alle rikssynsere, opinionsdannere, og ikke minst feminister: denne saken kommer til å hjemsøke oss. Den blir vi ikke ferdige med. De som forholder seg tause, vil få det igjen.

Man må kanskje ha levd med og kjent kvinnekampen for å forstå at dette er et sannhetens øyeblikk for norsk kvinnebevegelse, og til det regner jeg også alle menn som har forstått at likestilling er en frigjøring også av mannen. Denne lemlestingen skjer med norske jenter, underlagt norsk lov.

Bergens Tidende har skjønt det. Aftenposten har det ikke. Der i gården er det den samme vasne grauten. Den som man på forhånd vet er tomt prat.

Lederne i det somaliske miljøet må tvinges til aktivt å komme på banen, og hele det somaliske milijøet må konfronteres.

Allmannamøter?

Hensynet til unge norske jenters liv og helse må komme foran frykten for å stigmatisere en allerede svak innvandrergruppe. På lang sikt er denne gruppen uansett tjent med selv å stanse lovbruddene.

Flere holdningskampanjer! Mer støtte til somaliske foreninger!

Vi trenger et utvidet lovverk som beskytter norsk-somaliske jenter.
Leger og ansatte ved aslmottak bør underlegges meldeplikt dersom de oppdager kjønnslemlestelse, slik Venstres nestleder Trine Skei Grande foreslår.

Et annet tiltak er at alle asylsøkere som kommer fra land der kjønnslemlestelse praktiseres, må skrive under på at de er kjent med at dette er straffbart i Norge.

En obligatorisk utvidet helsesjekk av disse gruppene må også vurderes. Somaliske jenter må få informasjon om sine rettigheter, og imamene må lære norsk-somaliske menn og kvinner at overgrepene er knyttet til vanære.

Dette minner om amerikanske liberale som i sin tid var for «kneegroes», så lenge de ikke flyttet inn i deres områder. Det er en virkelighetsfjern, nedlatende, patroniserende holdning. Foreldrene behandles som barn, og barna selv behandles som en «sak».

Rasisme på somalisk