Nytt

alanjohnston.jpg

BBC-journalisten som alle liker, Alan Johnston, ga endelig lyd fra seg. Det var på den minst beroligende måten: I en jihad-video slik vi kjenner dem fra Irak. Symbolene, set-up, retorikken er gjenkjennelig. Det samme er frykten i ansiktet.

BBCs David Eades og erfarne Bridgit Kendall mistet grepet. De er vant til at kidnapping og grusomheter er noe som skjer med andre. Nå skjer det med en av deres egne, som endatil er populær blant palestinerne. Hva foregår? Hvordan er det mulig? Jihadistene respekterer ingen av de reglene vi klynger oss til: at de skal gå etter sine fiender, ikke sine «venner». At jihadistene ikke tenker slik, men «rasistisk» – at det er hudfargen og etnisk tilhørighet det kommer an på – er vanskelig å ta inn og forholde seg til.

Det gjør at man ikke lenger kan velge side, eller velge å forholde seg nøytral. Det er motparten som velger om du er i krig eller ikke. Dette er vanskelig å svelge for «liberale», vestlige og tolerante mennesker. Spesielt innen politiske korrekte medier som BBC.

BBC har hele tiden forsøkt å «please», å være så forstående som mulig, vise at konflikten har to sider, holde distanse til USA og også Storbritannia, selv om eget land er aktiv i «krigen».

Så hjelper det likevel ikke. BBCs journalister blir tatt som et stykke kjøtt som kan brukes etter forgodtbefinnende. Sittende foran kameraet i en merkelig blanding av reportasje og forhør: Johnston lirer av seg lange lekser, som om han improviserer over et gitt tema: USA og Storbritannias forbrytelser mot muslimer. Han later som om han er den gamle Alan Johnston, mens han må papegøye den innlærte jihad-svadaen. Rammen er svart, jihadistenes farge, og i høyre hjørne ligger krumsabelen, moskeen og en vimpel. Det er halshoggernes varemerker.

En falsett-stemme hviner at hvis Storbritannia vil se Alan Johnston igjen må de løslate muslimske fanger, spesielt Abu Qatadah, som sitter i britisk fengsel. Det siste er selvfølgelig helt utenkelig å etterkomme.

Men det vil være de som tenker rasjonelt, og vil spørre om det ikke går an å forhandle, og som ser kidnappingene som et resultat av amerikansk og britisk krigføring. Hvordan ville venstresiden i Norge reagert om en NRK- eller TV 2-reporter hadde vært bortført i 81 dager, og så plutselig kom kravene: Slipp fri mullah Krekar!

At jihad-grupper nå er operative på Gaza-stripen bekrefter hva som er skrevet den senere tid. Men det forklarer ikke at en slik gruppe har kunnet holde Alan Johnston så lenge. Gaza er et forholdsvis oversiktlig område. Mistanken vil uvegerlig falle på Hamas: finnes det krefter der som ser seg tjent med bortføringen?

For palestinerne betyr utviklingen nok et fall på stigen: få vestlige journalister vil etter dette våge å dra inn i Gaza annet enn på korte besøk. Verdens sympati vil også bli mindre. Samtidig forbereder den libanesiske hæren et oppgjør utenfor Tripoli. Jihadistene kjemper ikke for palestinerne, men for revolusjonen.

Les også

-
-
-
-