Sakset/Fra hofta

Hvordan kunne det ha seg at en hel venstreside marsjerte i tog mot USAs Irak-planer i februar 2003 uten å bry seg nevneverdig om hva Saddam sto for? Nick Cohen mener det skjedde noe avgjørende på 90-tallet.

Først forrådte George Bush senior shiaene ved å oppfordre dem til opprør og så sitte stille og se på at de ble slaktet ned. Til erstatning for dette sviket kom sanksjonene, og venstresiden ble opptatt av å henge døde irakiske barn rundt Madeleine Albrights hals.

Kanan Makiya hadde hatt venner på venstresiden. Men da han bebreidet USA for ikke å ha rykket helt frem til Bagdad, mistet han dem. De beskyldte ham nå for å ha sluttet seg til høyresiden.

Men nei, skriver Cohen, det var omvendt. Makiya forble tro mot sine idealer. Det var venstresiden som dreide 180 grader og havnet i selskap med folk på ytre høyre fløy: Saddam og Hamas.

Dermed har de også kommet helt skjevt ut i forhold til kritikere som Ayaan Hirsi Ali. Hun sier bare det det vestlige borgerskapet ønsker å høre, som Tariq Ali sa da han var i Oslo nylig.

Cohen tegner omrisset av et stort drama, som vi nå har trukket oss ut av ved kun å ramse opp de siste bilbombene i Bagdad og hvor ille det går, og nå har vel snart USA lidd nederlag?