Gjesteskribent

Av Leif Rognan: I de siste dagene har vi sett hvordan norsk presse signaliserer støtte til at Norge skal gjenoppta den økonomiske bistanden til palestinerne til tross for at Hamas fortsatt insisterer på ikke/aldri å akseptere Israels eksistens.

Dette stemningsskiftet, som tilsynelatende skjer «spontant», kommer imidlertid etter at regjeringskilder, rødgrønne politikere og enkelte politikere i andre europeiske land en stund har sendt ut signaler om endringer i synet på Hamas. Pressens tilslutning til disse synspunktene må nødvendigvis være solid redaksjonelt forankret. Vi kan derfor ta stemningsskiftet som et autoritativt «politisk korrekt» signal om en ny offisiell norsk Hamaspolitikk. Siden Hamas fortsatt har som mål å likvidere staten Israel må det tydeligvis være noe som veier enda tyngre som forsvarer et meningsskifte.

Norsk presse er normalt en dårlig utenrikspolitisk nyhetskilde. I 8 av 10 tilfeller dreier det seg om Israel – eller USA kritiske artikler. Øvrig internasjonalt stoff er av type «Se og Hør» med fokus på kjendisstoff eller hvilke filmskuespillere som fordømmer Bush og Irak-krigen.

Norsk opinion blir tilført et smalere spekter av internasjonalt nyhetsstoff enn de fleste land i Europa. Det setter spor etter seg. Venstresiden har nærmest fritt spillerom til å bygge opp sine «fiendebilder» som etter hvert fester seg som objektiv sannhet i hodene på folk flest. Når NRK daglig forer oss med skrekkbilder fra Irak, Afghanistan og Midtøsten skjer det etter en helt klar redaksjonell linje, nærmest fri for motforestillinger og kildekritiske holdninger.

Nå er altså tiden moden for å gjøre Hamas stueren. Bevegelsens trussel om å utslette Israel står fortsatt ved lag, men til tross for dette begynner Europas syn på Hamas å slå sprekker. Den underliggende årsaken er sannsynligvis at noen tror at den begynnende borgerkrigen mellom Hamas og Fatah kan stoppes hvis man gjenopptar den økonomiske hjelpen. Mange politikere, bl.a. Jonas Gahr-Støre, tror også at en åpen norsk pengesekk kan kjøpe Norge en fremtredende plass ved forhandlingsbordet.

Hvis Europa tverrvender i sitt syn på Hamas og opphever den økonomiske boycotten vil dette neppe endre noe ved Hamas syn på Israel. De som nå ivrer for å gjenoppta økonomisk støtte til Hamas begrunner dette med at bevegelsen har lovet å gi Israel en ikkeangreps-garanti av 10 års varighet.

Hvis dette blir Europas nye politikk aksepterer vi altså at Israel skal ha et Damoklessverd hengende over sitt hode, eller for å si det mer presist – Europa synes det er akseptabelt at Israel skal leve med en konstant trussel om utslettelse. Et skremmende tydelig signal om at Israel og jødene fortsatt må finne seg i å være i rollen som utryddingstruet folkegruppe.
Har vi ikke hørt det før, mon tro?

Som så mange ganger før ser vi hvordan opiniondannelsens femtekolonne fungerer. I tilfellet Hamas mykes vi sakte og sikkert opp av hjerteskjærende bilder fra Gaza og reportasjer om palestinere som skyter på hverandre. Vi skal vennes til å tro at alt blir bra hvis vi bare gir morderen sitt våpen tilbake, økonomisk hjelp og tar ham inn i varmen. En skjebnesvanger naivitet som kan komme til å koste enda flere liv.

På en vegg i brakke 4 i Auschwitz står det: «Den som glemmer sin historie, må leve den om igjen». Det er dette vi inviteres til å gi vår støtte – et ubøyelig Hamas som får status som en stueren og fredselskende bevegelse.

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også